- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
177

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Verkhne-Imbátskoje til Sumarókova

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

EN HYGGELIG KJØBMANN

177

kan han svare, at det er vel 500 rubel; men jeg sier ham da,
at han har bare 200 rubel i gjell."

På spørsmålet om hvad han mente var nødvendig for å
redde Jenisei-Ostjakene fra unnergang, svarte han, at det eneste
vilde være om regjeringen tok alt i sine henner og holt os
kjøb-menn utenfor. Dette var åpen tale; men da mannen et øieblik
gikk in i sideværelset, gikk konen efter ham. Da han og
konen kom tilbake, fortalte han, at hun skjente på ham, fordi
han sat og snakket så like ut til fremmete folk; men han sa
os det nu som det var, like fullt han.

Han påsto at Jenisei-Ostjakene ikke var blannet med russeblod,
for det hente omtrent aldrig at Russerne giftet sig med dem,
og Ostjak-kvinnene vilde ikke ha løse forbinnelser med Russere,
mente han, det hadde han selv hat erfaring for, da han var
ung. Han var slett ikke en kar som var ille likt av jentene
den gang, og han hadde foreslått forbinnelse med en
Ostjak-pike; men hun vilde ikke, for hun var redd han vilde gi henne
barn, sa hun. Hans kone sat ved bordet og hørte på, men
syntes ikke å ha noen interesse for det, — det var jo også så
lenge siden.

Men det var imens blit sent og vi måtte se til å komme
ombord igjen. Vi sa vor meddelsomme og elskverdige vert
og hans kone hjertelig takk for os og „da svidanie" (på
gjensyn), og han på sin side bedyret igjen for Vostrotin hvor
usigelig lei han var for at han hadde vært i slik en tilstann når
han hadde et så ærefullt besøk; hadde han bare visst det før,
skulde han nok sørget for å være edru. Det var det siste vi
hørte fra ham, og )det var fåfengt for Vostrotin å si ham at
han var bare tekkelig. — Da vi gikk ned til båten var alt
stille, både i lansbyen og ombord i båtene, de sov rusen ut,
både Russere og Jenisei-Ostjaker.

Det er noe usigelig tragisk ved en folke-skjebne som
Jenisei-Ostjakenes. Tidligere sansynligvis det herskende folk over
store strekninger av dette lann sydover — på nordsiden, og vel
sikkerlig også langt på sydsiden av Altai-fjellene. Nu er det

12 — Nansen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free