Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Verkhne-Imbátskoje til Sumarókova
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182 VERKHNE-IMBÅTSKOJE TIL SUMARÖKOVA
Dette syntes mest iøinefallende hos mange av mennene, hvor
enkelte hadde helt brunt hår, og en to tre blondt, eller i all fan
brunlig skjegg. Men om dette skyltes blanning med Russere
eller var mere oprindelig, kan en jo ikke være sikker på. Skulde
dette folk fra først av ha vært et blondt folk, skulde en jo
heller tro at de mange mørke av dem skyltes blanning med
andre infødte stammer, kanske mest Tunguser og
Samojeder-men dette kan være usikkert, — i all fall var de mørke i
overveiende flertall. Skjeggveksten var hos flere av dem sterkere,
enn en skulde vente hos et slikt asiatisk folk, selv om det nu
ikke var så svært meget skjegg å se. Kvinnene så
gjennem-gående mere asiatiske ut enn mennene. Flere av dem så
ut til å være typiske kortskaller, men hadde ikke skrå øine.
Også her mente jeg å kunne skjelne flere ansikts-typer,
særlig blant mennene. Mens noen ansigter var korte og
brede, med forholsvis flat nese, og bred nedentil, så var det
en ånnen type av ansikter som var høiere og smalere, med ganske
skarp, mer langstrakt og smal nese, mer lik en vanlig Europeer.
Når øienbrynene stundom trakk sig litt op utad, kunde det
en enkelt gang gi øinene et litt skråtstillet utseende. Hvem av
disse typer som skulde være den mest ekte og oprindelige for
Jenisei-Ostjakene, er det vanskelig å si. Den første, korte og
brede ansikts-type har mest likhet med de omkringboende folk,
Tunguser på den ene siden, og Ostjaker på den ånnen, og
Samojeder i nord. Den ånnen var mere eiendommelig, men
den kunde vel tenkes å være mere blannet med Europeere,
skjønt den heller ikke netop minnet om Russerne, og så var
skjegg-veksten meget sparsommere. De aller fleste av begge typer
var mørkhårete, ofte sorte, men ofte skar også håret i det
brunlige; den utpreget kortskallede type har vel tilbøielighet til å
være mørkest. Ansikts-farven, eller hud-farven, var hos dem
alle lys, og ikke så gul, eller gulbrun som en f. eks. finner
den hos Tungusene.
Ved en varme holt et kvinfolk på å koke grøt av noe
mørkt rugmel med klumper i, som hun klemte ut med den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
