- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
185

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Verkhne-Imbátskoje til Sumarókova

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

EN SJAMÅN

185

Skrinet ble nu høitidelig åpnet, og viste sig å inneholle en
krone av kobber med et kors på, noe lik gamle konge-kroner
fra middelalderen; men Vostrotin og Loris-Melikov sa siden,
at det var en russisk brude-krone. Det var også en
bryst-smekk med kors og ornamenter lik en messehagle, og det var
tydelig nok en tarvelig efterligning. — Han satte kronen på
hodet og tok bryst-smekken på. Så skulde forestillingen
begynne. Men den blinne mann tidde med ett stille; og så sa
han, at først måtte avgiften betales, en rubel for hver av os,
ellers kunde han umulig sjamåne. Tre rubel ble betalt; han
kjente på dem, og klingret med dem, for å være sikker på at
de var riktige. Er det ikke merkelig at alle folks presteskap
op gjennem tidene har hat så god forstann på mynten, de
være hedninger eller kristne.

Så endelig var han ferdig; og med ett satte han i en
underlig monoton sang med skjelvende stemme og tremulanter,
mens han uavladelig gjorde korsets tegn, lik en russisk prest,
og bukket sig forover; så løftet han ansiktet mot himlen,
strakte armene opad og hevet stemmen som om han anropte
himlens herre. Så bøide han hodet igjen forover mot jorden,
og mumlet sakte, det var vel jordens ånder han besverget. —
Han var i det hele en stor komediant, som efterlignet prestene
så godt han kunde.

Men nu steg det. Han tok kronen av, satte den på
medhjelperen, mens han satte sig selv op på det vesle treskrinet.
Sangen ble sterkere, gestikulationen voldsommere; nu og da
kom et omkved, eller hvad det var, som måtte gjentas av
tilhørerne, eller kanske snarere var det som i kirken, at visse
setninger uttaltes av hele menigheten. Snart steg tiet enda
mer, han måtte høiere op, reiste sig i stående stilling, det var
nok himlens herre han nu nærmet sig, og det begynte å komme
noe vilskap i stemmen. Men så gjødde en hunn utenfor teltet.
Han brøt tvert av, ble ganske stum, — satte sig ned, og mumlet
så noe om at han var blit avbrutt av hunnen „og den er et urent
dyr, fordi den spiser ekskrementer," sa han. Derfor måtte han nu

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free