- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
193

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Fra Sumarókova til Jeniseisk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VÖROGOVO. KU-GJØSSEL

193

Indianer-høvdinger med ørnefjer i det svarte håret, komme ut
gjennem pile-kjerret på strannen foran vigvammene. Men
isteden så vi bare fredelige Russere sitte der og dovne sig i solen,
mens båten, som ble trukket av mannen og hunnen, nådde
frem til dem.

Langt borte så jeg alt de hvite murer og kupler av kirken
i Vörogovo, høit over slettelannet og skogen. Hustakene av
lansbyen kunde jeg også se i kikkerten. — Det gjalt nu å gjøre
sig klar med de telegrammer som skulde sennes; for vi hadde
ikke tid til å bie lenge. Vi måtte videre for å nå Jeniseisk
innen den 21.

Så endelig ved fire-tiden ankret vi og kom i lann.
Hovedveien fra strannen op til byen gikk, som vanlig i sibiriske
Ians-byer, op over et berg av bare ku-gjøssel, som år efter år er
feid ut over elvebakken fra byens gater, til den har fylt op
en stor del av strannen. Gatene selv var også for meste delen
bare gjøssel, som en synker dypt ned i, så snart en trår
utenfor plankene, som er lagt langs sidene av gatene til å gå på.
Især er de slemme, når det har regnet og de er opbløtte som
idag. — Så langt som til å gjøsle jorden sin er den sibiriske
bonne enda ikke nådd. Han tror at jorden tar skade av
gjøssel. Og så langt som til å bygge fjøs, hvor en får samlet
gjøs-selen, er han jo heller ikke kommet.’ Derfor går kuene mest løse
i gatene.

Straks vi kom op denne bakken traff Vostrotin selvsagt
en kjenning, en kjøbmann, som hilste strålende på ham som
en gammel venn. Han hadde et kraftig ansikt med lysebrunt
skjegg, aldeles som en norsk bonne. Jeg hørte siden, at han
var en av Vostrotins politiske ånns-frender, som hadde støttet
hans valg. Han viste veien, drev kuene av gang-plankene for
°s, og vi kom til den vesle telegraf-stationen, som også var
posthus og sparebank.

En telegrafist i uniform møtte op ved skranken. Det var
’"gen telegrammer til os! og så fikk en vel trøste sig med det
gamle, at »ingen tidender er gode tidender", for det slemme

13 — Nansen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0267.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free