- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
194

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Fra Sumarókova til Jeniseisk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

194

FRA SUMARÖKOVA TIL JENISEISK

pleier altid å finne en fort nok. Men de kunde ikke ta imot
telegrammer her, skrevet med vore almindelige latinske bok
staver. De kunde bare klare de russiske. Altså var det umulig
å få sent et telegram hjem til Norge, eller til noe annet sted
utenfor Ruslann. Men til ingeniør Wourtzel kunde jeg j0
med mine gode venners hjelp, telegrafere på russisk, og få sagt
at jeg håbet å nå Krasnojarsk innen den 25. september, og
så kunde Vostrotin telegrafere til sin bror i Jeniseisk, og be
ham derfra senne et telegram på et vest-europeisk sprog hjem
til mine barn, og si at jeg enda var i live, og be dem
telegrafere til Jeniseisk straks.

Til å vareta telegraferingen var det fire mann, som selvsagt
alle var i uniform, i dette uniformenes lann. Men det var nok
ikke så meget å telegrafere, lot det til; det skulde være
kommet ett telegram på de to siste ukene, og så meget kunde vel
fire mann klare. Det var nesten enda værre enn den norske
telegrafstation på Spitsbergen i vinter-månetene, da den norske
ståt, efter hvad jeg hørte der, tjente mer på å seige
bikje-hvalper av stationens siede-hunner, enn på å telegrafere.
Vostrotin hadde også noen telegrammer å senne, og
Loris-Meli-kov også, og de fikk mer å gjøre enn på mange måneter, disse
fire telegraf-mennene nu.

Efter at vi hadde fått greid med dette, måtte Vostrotin
selvsagt til sin ven kjøbmannen, og kjøpe en del matvarer. Han
tok sig altid omhyggelig av vort kjøkken, og betraktet sig selv
som vor vert i dette sit lann; og en god vert var han sandelig
også. — Inne i kjøbmannens butikk traff jeg en drukken
Tungus, som med sin gulere hudfarve skilte sig fra de
infødte vi hittil hadde truffet. Han var tatovert i ansiktet. En
halvmåneformet figur strakte sig fra de ytre øienkrokene
nedover hver kinn. Det synes ellers å være en almindelig form
hos Tungusene; Middendorff avbilder flere lignende tatoveringer.
Det var ellers merkelig at vi ingen Tunguser hadde truffet på
hele reisen, enda det er nok av dem i disse strøk; men
forklaringen er at Tungusene er forholsvis velstående, og har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0268.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free