Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Fra Sumarókova til Jeniseisk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN FØRSTE TELEGRAF-STATION
195
ren som må passes; de holler derfor til inne i skogene, og
driver ikke fiske ved elvene som de fattigere Jenisei-Ostjaker,
som bare har sine hunner, koner, og barn, og få eiendele, som
de flytter om med.
Men vi måtte se å komme ombord igjen. Nede på
strannen hadde en kjøbmann imens funnet Loris-Melikov, og hadde
spurt ham hvorfor vi var inne og handlet hos den stakkaren,
den andre kjøbmannen, som ingenting hadde, uten hvad han
hadde stjålet fra ham. Han var den største mann der på stedet,
sa han, og vi skulde ha kommet til ham. Det var den samme
mann som snakket om de forviste i Sumarökova, og om at
sønnen hans var plyndret av dem i kortspill. Vostrotin
fortalte siden, at han hadde nylig slått sig ned der på stedet, og
han var konservativ, mens den ånnen var frisinnet. Før vi
reiste kom han roende ut til „Omul", for å gjøre os en
foræring av en tørret fisk.
Mens vi ventet på folkene vore, som også var gått i lann
for å senne telegrammer, kunde vi sitte her på dekket, og se
på livet inne på strannen, hvor det litt efter litt hadde samlet
sig en del menn, kvinner, og barn, for å se på os og båten
vor, som jo var litt av en begivenhet i dette sikkerlig ikke altfor
avvekslende liv. Det er tekkelige, troverdige typer mange av
dem, og ikke få lyse, så forsåvidt kunde det godt ha vært ved
en dampskibs-brygge inne i en fjordbygd i Norge.
Men der kommer sandelig den yngste uniformerte
telegrafisten, og han har tid til å gå ut nu, da han har vore
telegrammer. Men det har kanske ikke større hast med dem enn
med så meget annet i dette lannet, og desuten så kan vel de
tre andre også klare noe. Han slår sig sammen med noen
piker som står der, og muntrer sig med dem. Så kommer en
fyr til med en niste-skreppe og kjele. Det blir ivrig overlegning.
De drar ned til en av båtene som ligger der; sakene bringes
ut, og den gjøres klar. Det er greit nok at de skal ut på
tur for kveilen, og natten med kan henne. De ler, og er så
lyse og blide, så de skal nok ha det moro. Nu er de ferdige,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
