Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Fra Sumarókova til Jeniseisk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
196
FRA SUMARÖKOVA TIL JENISEISK
og legger fra lann, og det bærer avsted med telegrafisten ved
styre-åren, og telegraf-stationen og vore telegrammer vil bare ha
tre mann.
Så kom folkene vore tilbake, vi lettet anker, og dro videre
så ved halvseks-tiden. Vi holt det gående lenge utover kveilen
i det vakre måneskinnet og det gode været, for å komme lengst
mulig, intil vi ankret kl. 10.
Natten var ganske stille, og vidunderlig skjønn. Et rum så
stort og blått, vannet blankt som et blått speil, gjengir
elvebredden med de store bjerkene. I øst for os løfter den svarte
skogen sig op den bratte åsen, for å strekke sig in over de
uendelige vidder. Den svømmer bort i det disete månelyset.
En kjenner den ubrutte stilhet der inne i denne store skog-verden,
hvor månen skinner dempet på skog-bunnen, trerne kaster dype
skygger. Hvor underlig det er at disse uendelige skog-vidder,
med deres elver og infødte aldrig hadde den dragning for
barne-fantasien som Amerikas urskoger med deres Rødhuder.
Navne som Jeniséi, Léna, Angarå, Tungüska, Baikål, med deres
Ostjaker, Tunguser, Jakuter hadde aldrig den klang for
gutte-fantasien som Hudson-elven, Delaware, og de store sjøer, med
deres Mohikanere, Delaware-Indianere, og Sioux-Indianere.
Er det bare fordi Sibiriens skoger har savnet sin Cooper?
Livet her kan da visst være like fantasifullt; og det lever
enda.
Men liksom de store skoger med deres Rødhuder langs
Hudson- og Delaware-elven forlengst er forsvunnet, og
opdyrkede marker uten skjønhet, og med temmelig prosaiske
farmere er kommet isteden, således vil også denne skog og
disse infødte forsvinne. Om hundred, ja om femti år, er sikkert
skogene borte, og de omflakkende jegere med deres telter
og deres pelsjagt er ikke mere. Det hele er blit et
trivielt flatt lann med dyrkede marker, lik de nordtyske
sletter, men med rum for millioner av mennesker. Da vil vel
også månen lyse som nu ned på Jeniseis stille strømmende
flate, men denne store stilhet er borte. — Det er alt kom-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
