Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Fra Sumarókova til Jeniseisk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NASIMOVO
203
eiers fordums hus i en have innenfor en stor plankeport, en
riktig herskaps-port, praktfullt forsiret med løver på de solide
firkantede port-stolpene. Efter en stunns banken ble det åpnet
for os. Det var virkelig telegram til Vostrotin, altså det første
vi fikk; men senne telegram kunde jeg enda ikke; for heller
ikke her klarte de almindelige latinske bokstaver. Med andre
ord, det er ikke mulig å få telegrafert utenfor Ruslanns
grenser; det kan vel ha sine fordele foruten å ha sit eget sprog
også å ha sine egne bokstaver, som ingen andre skjønner, men
sandelig om det er letvint, når en nu engang skal være en del
av denne lille verden.
Vi skulde også ha noe brød; for det var nok ikke mere
igjen ombord. Vi måtte dra på opdager-ferd for å finne noe.
Men hele byen sov, bare hunnene var desto våknere, og holt
en hunne-musik hvor vi kom frem, som litt efter litt forplantet
sig til hele byen. Hos den første kjøbmann, vi forsøkte,
måtte vi banke i lang tid på porten, før det endelig kom en
mann og åpnet, så vi kom in i gårds-rummet. Han fikk så
fatt i kjøbmannen, som måtte tørne ut av sin varme seng.
Desverre kunde han ikke skaffe os noe brød; hans kone
hadde vært syk, og det var ikke bakt brød på lang tid. — Så
måtte vi langs hele byen igjen til den andre ennen, og prøve en ny
kjøbmann, mens bikjene holt enda verre musik. Vi fant porten
i måneskinnet, en stor praktfull port; for han eide nok
gull-miner, mannen her. Den samme banken og den samme
venten. Endelig fikk vi også her fatt i kjøbmannen; men desverre,
brød fantes det ikke. Konen var bortreist, så vitt jeg skjønte.
Enda et tredje sted ble det prøvd; da det ikke gikk bedre der,
ga vi det op og dro ombord igjen; men manskapet vilde ha
brød og dro igjen i lann for å ransake byen; også de vente
tomhennte tilbake.
Fra skog-kanten sønnenfor byen hørte vi trekspill og
kvinne-latter. Det var nok ungdommen, som holt til der. Nede ved
strannen hørte vi pludder av noen gutter, som plasket i vannet
°g lekte i måneskinnet i den sene natt, mens de andre sov.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
