- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
206

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Fra Sumarókova til Jeniseisk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

206

FRA SUMARÖKOVA TIL JENISEISK

glir forbi i sin gylne prakt. Det er sandelig ikke det kalle
Sibirien jeg har lest om, dette, og nu er det altså efter mitten
av september.

Vi holt det gående langt utover kveilen, for å kunne nå
Jeniseisk så tidlig som mulig neste dagen. Det er mørkt
overskyet; men månen står bakom, og vi kan skimte elve-flaten
forover og finne veien, mens skogen står svart på begge sider
Vor gode los er like ivrig efter å komme frem som vi. Det
var ved halvelve-tiden, at vi til slutt måtte ankre; men nu hadde
vi bare 60 verst igjen til Jeniseisk, og selv om strømmen er
stri her, så kan vi være sikre på å nå frem ut på dagen
imorgen.

I grålysningen var vi på farten igjen op mot strømmen.
Lannet var flatt, men vi så åser inover på østre siden av elven.

— Endelig nærmet vi os da den store by, og ved ett-tiden
kunde vi se tårne langt borte, og efterhvert som vi kom
nærmere steg mange hvite kirkers kupler og spir høit over
elve-flaten og sletten, grønne, og strålende av gull. Hvor mange
kirker vet jeg ikke, men jeg så da vel minst 12 eller 13. Byen
ellers er mest låve trehus med noen få høiere hvite murhus
imellem.

Men nu så vi i kikkerten, at det var mange mennesker på
promenaden langs strannen og nede ved bryggene. Var det
bare søndagsfolk som var ute og spaserte? Men det var jo
helt svart? Skulde det være os, de ventet på? Visste de, vi
kom? Jeg fikk med ett mistanke til Vostrotin, kanske hadde
han vært ute og telegrafert; han syntes så ivrig med kikkerten.

— Den vesle „Omul" arbeidet sig iherdig og ustanselig op mot
strømmen, som renner med en tre knops fart her, og ved
halvtre-tiden gie vi endelig in til den lekteren som lå til ankers
ut for den grunne strannen og dannet brygge.

Det var svart av mennesker oppe på promenaden og pa
lekteren, og stor mottagelse med borgermester med kjede om
halsen, og isprovnik i full uniform, og skolens rektor også i
uniform, og andre honoratiores i spissen. Det var velkomst-

Søndag
21. sept.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free