Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
210 JENISEISK TIL KRASNOJARSK OG LENGER
disse brede gatene. Det er plass nok her, grunnen koster
ingenting, hvorfor ikke da bygge godt fra hverandre, og gjøre
gatene rummelige, så det blir lettere å kjøre; noen brolegning
som koster, fins det jo ikke. Det synes mest bare å være
kjørt over marken slik som den var før det ble bygget by
og så er det vel ført på en del veifyll eller grus. Det var
like dyp søle, og like dype hjulspor som i lansbyene, bare at
det var ikke så meget ku-gjøssel. På sidene er det lagt en del
planker til å gå på, ellers er en vandring i disse gatene på
våte dager et nokså besværlig arbeide, hvis en da ikke er
likeglad med å bli rakket til. Derfor kjører da også folk helst,
Byen har bortimot 12,000 mennesker. Fra gammel tid
var det mitpunktet for handelen i de nordlige strøk, og ikke
minst viktig for dens velstann har det vært, at den var den
by som lå nærmest gull-mine-strøkene, og store intekter har
strømmet til byen derfra. Da det ikke er jernbane til byen,
går ferselen vesentlig langs elven, sydefter til Kransnojårsk, og
nordefter til Turukhånsk og videre. Og det er ikke så liten
trafikk, en hel del dampbåter, foruten lektere. Men nu er det
meget tale om en jernbane dit fra Tomsk eller også fra Atsjinsk.
Handelen gjalt fra gammel tid først og fremst det kostbare
pelsverk, som Russerne kjøpte av de infødte, mot å gi dem
varer, mel, sukker, tobakk, te, osv., i stedet. Nu er det desuten
en betydelig handel med den fisk, som blir fanget og saltet, dels
av infødte, dels av Russere, langs efter elven, helt nord til dens
munning. Til dette er så som sagt kommet i siste århundrede
omsetningen til gull-mine-strøkene, som ikke er den minst
viktige.
En del lanbruk er det jo også i dette strøk, men det er
enda ikke av stor viktighet; det kommer først lenger syd;
skjønt det sikkert alt her vilde være gode betingelser særlig
for fedrift og meieridrift. Vor vertinne, madame Kitmanov,
har sit eget langods i nærheten av Jeniseisk, og det var hennes
eget smørr, hennes egen fløte, og hennes egen honning
derfra, som vi spiste.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
