Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
212 JENISEISK TIL KRASNOJARSK OG LENGER
I denne byen foresto det os nu en festlig mottagelse på
mange måter. Kl. 10 om formiddagen var vi inbutt til
å besøke den høiere skole for gutter. Vi var inne i hver
klasse og hilste på alle guttene, som så sunne og muntre og
livsfriske ut. Så ble alle samlet i skolens store sal.
Smaa-pikene fra byens pikeskole kom også til; og så fortalte
jeg dem om ferden med Fram over Polhavet i 1893 til 96, og
viste dem på et stort kart, hvordan vi reiste langs nordkysten
av deres store Sibirien og så drev med isen. — Jeg talte på
engelsk, som de ikke forsto et ord av; men Vostrotin
oversatte, og de lot til å være interessert og taknemlige for vort
besøk, som varte bortimot tre timer. Hele gutte-skolen fikk
fri den dagen; da vi gikk så vi dem storme gjennem gatene
hjemover, og jeg er sikker på, at i all fall disse guttene
velsignet os.
Jeg gikk in til en frisør for å få håret klippet! Mannen
var en Georgier fra Kaukasus, så her traff Loris-Melikov, som
var med mig, igjen en lansmann. Han var en politisk forvist,
som hadde slått sig på frisør-hånnverket, og fant sig godt
tjent med det.
Borgermesteren og byen ga stor lunch for os kl. Vs3 i
klubben, og alle byens „honoratiores" og viktigste kjøbmenn
var tilstede. Det var velvilje og hjertelighet på alle kanter, og
stor begeistring for denne sjøforbindelsen gjennem Ishavet, som
igjen var forsøkt ved „Corrects" reise, og som vi, eller kanske
mest jeg, aldeles ufortjent fikk æren for, skjønt vi jo bare
hadde vært inbutte gjester på ferden. Det var mest som vi
nu skulde inlede en hel ny æra i byens og Sibiriens historie.
Alt dette, og meget mere, blev tolket i en lang rekke taler
på flydende russisk, som jeg ikke forsto et ord av; men det
ble jo for en del oversatt. Så holt skolens rektor
tilmed en tale på esperanto, som jeg forsto like meget av og
som ikke ble oversat, for det var jo heller ingen andre, som
forsto den. Jeg svarte på alle disse taler på engelsk, som
ingen av vore verter forsto; men som Vostrotin oversatte på
Mandag
22. sept.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
