Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
214 JENISEISK TIL KRASNOJARSK OG LENGER
folkeskole for småpiker, som var oprettet ved private midler
da staten ikke mener å ha forpliktelser til å opdra mere enn
guttene. — Så endelig bar det da avsted til frokosten på den høiere
skole. Den skulde som sagt ha begyndt kl. 12, men det var
først kl. 1, vi kom tilbords, og den varte til kl. 4. Man haster
ikke, Sibirien er enda et lann som har overflod av tid som
av alt annet; de kan prise sig lykkelige ved enda ikke å
være nådd av det nervøse jag vi kjenner for vel fra Europa.
Men det var megen begeistring og hjertevarme, som ble tolket
i mange taler. Jeg så der en praktisk skikk jeg ikke har sett
før; når det ble gjestene for langt mellem rettene ved bordet
tok de sig en tur ut på gangene eller i naboværelsene, tente
en cigarett og drev omkring en stunn, og der kunde en se
verdige prelater i sine lange kjoler, eller andre herrer og
damer; så kom de in og satte sig igjen.
Selv en sibirisk lunch tar slutt og endelig kunde vi si vore
elskverdige verter farvel. Så gjalt det noen nødvendige inkjøp
i byen — så bar det ombord i „Omul" for å si farvel til
kapteinen og losen og folkene, og så pakke om eftermiddagen,
mens pike-skolens 7de klasse, uten jeg visste om det, sat hos
madame Kitmanovs og ventet i fire timer, fra kl. 3, for å si
farvel og gi mig en stor blomster-buket.
Så endelig kl. Va8 om kveilen var alt pakket og surret
på vognene, og vi krøp op i disse merkelige kjøretøier og in
unner presenningen og en slags kalesje, og fant derinne som en
hel seng opredd med halm og puter. — Som jeg endelig hadde
fått anbragt mig selv paa dette leie i halvt liggende halvt sittende
stilling, og det demret for mig at her kunde en komme til å
ha det ganske godt, i all fall varmt, så kom madame Kitmanovs
venlige hånn og klemte en sver bløt pute ned bak ryggen min,
netop in unner korsryggen. Det gjorde vidundere og for et øieblik
syntes jeg at bedre kunde jeg umulig sitte eller ligge, — men så
bar det avsted ut i det øsende regnvær og stummende mørke
på den ville fart til Krasnojarsk, mens madame Kitmanov og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
