Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER LANN I TARANTASS
217
gen men det er ingen fastsatte takster for skyssen, og det står
skyss-skafferen fritt for å forlange hvad han ønsker. Det er
med det som med drosjene i byene. Så må det da først
kjøpslås og akkorderes, før en kan bli enig om prisen, og ofte
heter det sig da gjerne at det ingen hester er å få, for at en
kan forlange desto mer for å skaffe noen.
Men vi hadde ingen vanskeligheter i så måte. Isprovniken
i Jeniseisk hadde vist mig, som utlenning, den utsøkte
opmerk-somhet å utstede en befaling til alle skyss-skaffere og andre,
om å gjøre alt som stod i deres makt for å hjelpe os hurtigst
mulig frem. Ble det enkelte steder gjort noen små
vanskeligheter, med at posten netop var gått, at alle hestene som
dudde noe, var optatt, osv., så var gjerne et lite ord fra
Vostrotin nok til å rydde vanskelighetene av veien.
Men likevel gjalt det nu å ha litt tålmodighet på hver
station. Det var mangt som skulde gjøres, før vi kunne bli
ferdige. Hjulene måtte tas av, og smøres omhyggelig for hver
vogn, og det skjønte jeg lett var nødvendig, efter å ha prøvd
den ville kjørsel. — Så måtte hestene seles på og føres frem og
binnes fast. — Så skulde kjørekaren rigge sig til, og skulle vel
også ha sig et siste glass te, før han dro — og så er nu
engang tiden ikke kostbar her i Sibirien.
Endelig kom han sig op på bokken. Vi fikk stuet os in
igjen, og lagt os tilrette på vore puter og plagg, og så bar det
da ut på veien igjen.
Det er mest ufattelig at noen vogn-redskap kan holle denne
kjørsel, om de nu er sterkt bygget disse vognene. Og heldig
er det sandelig at de ikke har stål-fjærer, for selv om fjærene
hadde holt, så hadde ikke vi holt; vi var snart blit sennt til
veirs, og langt ut over grøftekanten, når det hoppet over de
dype hullene i veien. Og enten veien er flat eller hullet, skal
det gå så fort som bare mulig, helst i galopp. Ustanselig
jager kusken på med rop og skrik, og en hopper op og ned
inne i vognen, så en må tro at sjelen skal ristes ut av en.
Når jeg tenkte på at vi skulde kjøre 330 verst (350 km.) på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
