Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
218
JENISEISK TIL KRASNOJARSK OG LENGER
denne visen, da skjønte jeg ikke at jeg skulde kunne holle
sammen så lenge.
Men det er underlig med det. En kan venne sig til mangt
og efterhvert fant en jo ut stillinger hvor en syntes det var
tålig utholdelig, og da vi bortimot midnatt kom til en station
for å skifte hester, lå en så godt at en syntes det var helt et
orke å tørne ut for å få et glass te. Men da en vel sto på
jorden, var det unegtelig en herlig følelse å kunne strekke
lemmene, røre litt på dem, og se at alt enda var helt og
brukbart.
Inne i stationen ble vi hjertelig mottatt, for det hente sig
så at konen der hadde før i tiden vært hushollerske i
Vostro-tins hus, og det var ikke enne på hvor godt hun vilde gjøre
det for os. Vi kom in i en stor, lys, koselig stue, hvor det
sto en samovar på bordet og dampet, og hvor snart glassene
kom frem, og teen ble skjenket, — den herlige russiske te,
som sandelig ikke smakte minst godt her nu mitt på natten.
Og så kom det opdekning av matvarer av alle slag.
Så underlig med det, her i Sibirien synes folk å være like
blide mitt på natten som de er om dagen. Det hjalp ikke når
de ble vekket op, så tok de altid like gjestfritt imot os, og bø
os velkommen in, — og heller ikke gjorde tiden på døgnet
noe fra eller til med det å få hester. De syntes å være vant
til, at folk her reiste både natt og dag. Jeg måtte stadig tenke
på hjemme i Norge, hvor vanskelig det kan være å få folk
til å skysse sig ved nattetid. Hvor mangen en gang når jeg
har hat hastverk, har jeg ikke møtt sure ansikter, og en
uendelighet av vanskeligheter, når det gjalt å skaffe hest om natten;
og enda er det da ikke der de vanskeligheter som her i
Sibirien, at veiene ofte ikke er så ganske trygge ved nattens tid
for folk som kan være nærgående.
Denne gode, snille konen unnerholt os mens vi spiste, og
mens hun gikk att og fram og stelte. Hun fortalte Vostrotin
om skyss-forretningen, og om livet der hvordan det alt gikk,
og om hestene og kjørslen, og så forhørte hun sig nøie om
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
