Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER LANN MOT KRASNOJARSK 221
beitet hvor det kunde falle sig, uten å spørre noen om lov, og
de( var da visst heller ikke noe menneske som tenkte på å
gjøre insigelser. I dette vidstrakte lann er det rum nokk for
alle, og det er ikke så nøie med beite for noen ku-drifter mer
eller mindre.
Driften ble passet av noen ridende gjetere. Den ene tok sig
ypperlig ut, der han sat på hesten sin, og rullet en cigarett,
mitt inne i flokken, med kuene gressende omkring sig. Det
var forholsvis store og kraftige dyr som så godt ut. Oprindelig
var det vel fe som stammer fra Mongoliet, og hvorav det
inføres ikke lite. Derfra og fra Kina kommer det en god del
bu-fe til Sibirien; det er store kjøtfulle kuer, gode til slakt,
men gir lite melk.
Over det bølgende lann begynner vi nu å se blånende fjell
langt i syd, ja det er tilmed små skarpe topper og knauser i
fjellkammen. Det er den nordligste del av Sajan-fjellene, nær
Krasnojarsk, eller rettere det er nok Gremjatsjinsk fjell-ryggen.
På flere stationer hadde lansbyens eiste møtt frem for å
gjøre ære på os. Disse eiste blir valgt av bønnene selv. På
den nest siste station før Krasnojarsk, møtte foruten den eiste
også isprovniken og telegraf-bestyreren, og enda en to, tre
betrodde menn av lansbyen frem for å hedre os.
Telegraf-bestyreren bragte bud fra borgermesteren i Krasnojarsk om vi
ikke kunde inrette det så at vi kom dit ved dag. Det var
formiddag nu; vi kunde ikke regne på å nå Krasnojarsk før
bortimot kveilen, og skulde vi komme ved dag, ble vi altså nødt
til å ligge over på neste station fra kl. 3 den eftermiddagen.
Men tiden var knapp; jeg hadde meget å ordne med for reisen
videre, og jeg hadde post ventende i Krasnojarsk. Det kunde
’kke hjelpes, så nødig vi vilde gjøre Krasnojarsks borgere imot,
så var det ikke råd å vente; men vi skulde dra på det vi
kunde for å komme så tidlig på kveilen som mulig.
Altså vi dro på det forteste vi vant; men nu gikk det
sandelig også fort — i galopp meste parten av veien, gjennem
’ange strekninger med dyrkede marker eller med gresmarker
Torsdag
25. sept.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
