Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
230 JENISEISK TIL KRASNOJARSK OG LENGER
mange andre som kom for å si det siste farvell. —
Loris-Me-likov og Vostrotin kunde enda ikke skille lag, og vilde føioe
med til Irkutsk; men det var ingen billetter å få til toget, alle
plasser var optatt fra Ruslann av. — Så, kl. 5.35, kom
ekspress-toget. Det var helt tilsnedd da det kom in på stationen, og
en fikk som et lite pust av at en likevel er i Sibirien. Så traff
vi da jngeniør WourtzeJ, som tok hjertelig imot mig i sin
salonvogn, og i hans hyggelige selskap skulde nu den lange reise
østover begynne, gjennem en for mig helt ny verden. I hans
store vogn var det plass nok, og han inbø straks Vostrotin og
Loris-Melikov til å følge i den, sålangt de lystet.
Så var det farvell til de prektige mennesker i Krasnojarsk,
toget begynte å rulle, og det bar avsted over den endeløse
skinnegang østover. Efter den lange broen over Jenisei, gikk
det for en stor del over slette-lann, som såvitt jeg kunde skjønne,
var dyrkbart mesteparten; det så ut som det bare var å pløie;
her og der så vi da også dyrkete marker. Grunnen til at en
i Sibirien, selv i de lettest tilkommelige strøk langs jernbanen,
ser så meget udyrket lann, ligger vel for en del i det at dep
sibiriske bonne, som før nevnt, ikke gjøsler jorden, men når
han har pløiet og sådd på et stykke noen år til det er utpint,
må han la det ligge brakk mange år, kanske en snes år, før
han igjen kan ta det i bruk. — Den første større station var
ved byen Kansk, som ligger ved Kan, bi-elv til Jenisei, og er
en by på bortimot 10,000 inbyggere. Borgermesteren derfra
hadde møtt os i Krasnojarsk ved vor ankomst for å ønske os
velkommen, men nu møtte han på stationen her igjen med en
deputation fra byen, og der ble taler og svartaler de få
minuttene mens toget holt. Overalt den samme levende interesse
for en utvikkling av denne sjøforbinnelse gjennem Kara-havet.
Den blir mer og mer påkrevet for hvert år som går,
påstår de.
Det bar videre østover gjennem det samme flate, bølgende
lann, med endeløse, dyrkbare strekninger; men her var det
også meget skog. — Wourtzels vogn var sist i toget, og salonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
