Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII. Sibiriens kolonisation og utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
248 SIBIRIENS KOLONISATION OG UTVIKLING
Norge, for årene 1906—1909, efter de officielle beretninger
som er mig velvillig meddelt av Norges Statistiske Centralbyrå
Hvete Rug Havre
Sibirien..... 9.0 hl. 9.5hl. 16.6 hl.
Ruslann .... 7.0 - 9.1 - 14.6 -
Norge..... 22.4 - 24.9 - 35.6 -
Nordlann. . . . 15.6 - 25.8 -
De ovenfor meddelte avlinger for Jeniseisk provins er altså
en god del bedre enn den gjennemsnitlige i Sibirien, og denne
står igjen høiere enn den gjennemsnitlige i Ruslann, men er
merkelig mindre enn hvad som avles i Norge, selv i Nordlann,
Norges nordligste og værhårdeste akerbruks-distrikt. Efter
tallene ovenfor skulde jorden i Jeniseisk-provinsen gi omtrent
5 til 6 foll både av rug og hvete, og av havre. I Norge ga
jorden gjennemsnitlig i 1906—1910 7.9 foll av hvete, 11.7 av
rug, og 8.0 av havre. I Nordlann ga den 4.7 foll av rug og
6.3 av havre. At Norges jord gir så meget mer på hver hektar
enn både Ruslanns og Sibiriens kan ikke skylles jordbunnen,
for den er visselig, i stor utstrekning ialfall, langt bedre i de
siste lanne, men det må vel mest skylles et mer utviklet og
intenst jordbruk; vi arbeider og gjøsler jorden forholsvis godt,
mens i Ruslann blir jorden lite gjøslet, og i Sibirien som regel
aldeles ikke, som vi har sett. Når trots det, Sibiriens jord gir
mer enn Ruslanns for hver hektar, så skylles det at det enda
er så stor tilgang på nytt og ubrukt lann1.
1 Følgende tall fra de officielle beretninger om de østligste provinser i
Sibirien kan ha sin interesse: I Amür-lannet sås det bare korn om våren;
vinterseden lykkes ikke, da vinteren er for snebar og kall. Det er mest
havre, hvete og rug, og også bygg og bokhvete. Avlingen kan være meget
forskjellig. På ny jord er den stor; i gjennemsnitt gir sommer-rugen 100
pud på desjatin (d. e. 21 hl. på hektaren), hvete fra 110 til 120 pud (21.5-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
