Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Irkutsk til Vladivostók
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
258
IRKUTSK TIL VLADIVOSTOK /
lige amphipoder der. Disse mange former må ha utviklet sig
i sjøen selv, og det viser bl. a. at sjøen må være meget
gammel, for utviklingen av så mange stedegne arter, ja tilmed hele
nye slekter, av krebsdyr, foruten arter av fisk og pattedyr
må ha tatt lang tid.
Sjøens kyster, som for det meste stiger tålig bratt op fra
vannet, er lite bebodd av mennesker. Fast bosetning i større
utstrekning er det bare ved munningen av Selengå, på den
store delta-slette som denne danner. Så er det noe på kysten
like overfor, og på øen Olkhön, desuten litt i den sydvestlige
enne ved Kultük. — Runt omkring sjøen er det mange steder
som de infødte forbinner med megen overtro, og som
ergjen-stann for deres tilbedelse. Derfra stammer vel også deres
betegnelse av sjøen som hellig.
Ustanselig suste vi hele dagen frem langs kysten sønnenom
denne svære insjø, og gjennem tunneler og skjæringer, runt
odder, og in forbi daler, altid skiftende og vakkert. Men rett
som det var kom vi forbi store strekninger med brent skog,
som altid gjør det samme trøstesløse intrykk med sine svarte
stammer, nakent og avsvidd. Men hvad gjør det vel her?
Skogen har stadig intet verd. For det meste syntes den
å bestå av den almindelige sibiriske gran og edelgran; der er
ellers også furu, sibirisk ceder, og bjerk, langs elvene også
balsam-poppel, små-or, o. a. Av bær-busker fins det
bringebær og ville ribs. Det er en rik og vekslende flora i disse
strøk.
Men så led det mot kveilen, og vi kom til stationen
Myso-våja på sydøstkysten, like overfor stationen Baikål; her var
det da at jeg efter det lange hyggelige samvær måtte skilles
fra de to reise-feller Vostrotin og Loris-Melikov, som skulde
dra tilbake med fergen over sjøen for å ta toget til Irkutsk, og
videre til Krasnojarsk. Og som vi fra vore vinduer hadde et
siste glimt av dem mens de dro nedover mot bryggen i det
synkende dagslys, dro Wourtzel og jeg videre i vor vogn pa
reisen østover. — Jernbanen følger enda et stykke Baikål-sjøens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
