Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Irkutsk til Vladivostók
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
260
IRKUTSK TIL VLADIVOSTOK /
ved byen Verkhne-TJdinsk, hvorfra det er forbinnelse med
karavane-veien sydover til Mongoliet og Kina, følger jernbanen
et stykke bi-elven Udå, og tar så fatt paa opstigningen langs
skråningene av Jåblonovi-fjellene (d. e. eple-fjellene, samme
fjellkjede som også kalles Stanovoi). Om natten kom vi forbi
Petrövsk-jernverkene, som tilhører det keiserlige kabinett, og
hvor mange fanger har hat hårde tider. Hit var det en del av
dem ble forvist, som deltok i soldater-opstannen den 14. december
1825, ved keiser Nikolaus I’s tron-bestigelse, og med
ubønhørlig strenghet ble de satt til hårdt arbeide. Det var de
saa-kalte „decembrister". Først var de forvist til Tsjitå, så hit.
Ved særlig keiserlig nåde fikk de forvistes hustruer lov til å
flytte med fra Tsjitå. Blant dem var fyrstinnene
Tru-betsköi og Volkönsky, og flere andre høitstående damer, som
i mange år bodde her i sine private hus, mens deres menn
holtes i fengslene, og arbeidet i jernverkene.
Fra Petrövsk følger banen dalen opefter langs elven
Khilök, bi-elv til Selengå, og vi kommer op mot selve
Jåblonovi-fjellenes høieste rygg. Det er omtrent bare furu-skog
her, som vel tyder på mager sann-bunn. Det er ikke store
trer å se, og de står ikke tett. På grunn av den frosne
jordbunn unner, vokser alle røttene, selv paa furuen, horisontalt
utover i overflaten. Trerne står derfor dårlig mot vinnen,
og desuten glissent, så stormen får godt tak på dem, og kan
legge ned store strekninger, og de vidt utbrette røtter brytes
tilværs, mest like høit som trerne selv. Jorden er tørr, det er
lite nedbør, og det er bare et tynt lag med muljord ovenpå
det magre gruset. Når så hertil legges den frosne bunn
unner, kan en nok skjønne at betingelsene for lanbruk er
ikke store netop i dette strøk, og det er da heller ingen
bebyggelse å se, selv de infødte trives ikke her. Lanskapet vi
reiser frem gjennem byr ikke megen avveksling, fjellene er
låve, bølgende og ensformige rygger, kledd med denne tynne,
ensformige skogen av små trer.
Mellem stationene Sakhandö og Jåblonovaja går jernbanen
Onsdag
1. okt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
