Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Irkutsk til Vladivostók
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
STORE KHINGÅN. KLIMA. KINESERE
265
Høislette i en høide av vel 600 m. i vest, og fra den lavere slette
i øst, som henger sammen med Østre Gobi, og har ved
Tsi-tsikar en høide av omkring 150 m. Fjellene når, såvitt de er
kjent, ikke større høider enn mellem 1100 og 1200 m., og
sne-fjell er det ingen av. Skråningene er overalt lange og flate,
med låve, bølgende åser, og selve kammene har også bølgende
linjer, og hever sig ikke høit over de flate dalers bunn.
Her og der ser vi nu noen enkelte høi-stakker på slettene
mellem fjellene; det er da litt tegn til mennesker. Jorden ser
på mange steder svart og fet ut, det må være god matjord, og
den er dyp også, ofte flere fot kan en se i snittene langs
banen. Det ser ut som det bare er å pløie. Men ingen
mennesker. Ellers er det et strengt klima her i det nordlige
Mand-sjuriet; den årlige middel-temperatur er unner—2° C., og om
vinteren skal temperaturen kunne synke ned unner —50° C.
Middel-temperaturen for januar er omkring —26° C. Men så er
sommeren varm; middel-temperaturen for juli er over 20° C.,
og det er jo det viktigste for akerbruket. Og så er det den
fordelen, at om det enn er lite nedbør, så kommer det meste
av den om sommeren på grunn av de sydlige og
sydøstlige vinner som er rådende da. Regntiden begynner helst
i juli. Derimot er det lite sne om vinteren, da vinnen mest
er nordlig og nordvestlig. Det kommer nok også den tid,
da disse store strekninger med steppe-lann blir dyrket op, og
bebodd av mennesker, men det er velgjørende å se slik en
rigdom på lann; enda er det da mer enn plass nok for
menneskene på denne vor lille jord.
På stationene her møtte jeg de første Kinesere. De hadde
alle pisk. De så ypperlig ut, store, staute, og kraftige
skikkelser, med sunne, tilfredse ansikter. En fikk
uvilkårlig intrykk av å stå overfor en race som enda har
fremtiden for sig. — Det var ellers merkelig å se hvor stor forskjell det
kunde være på disse kinesiske ansikts-typer, noen lange og
smale, mens de fleste var bredere og runnere. De må
være en meget blannet race.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
