Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Irkutsk til Vladivostók
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
274
irkutsk til vladivostok /
for å stanse det; den har nu ikke så stor interesse av
det-og for Russerne er det ikke så greit i fremmet lann, og mot
en ånnen regjerings unnersåtter. Det er nu vel heller ikke så
ganske lett i disse øde, ubebodde, og uveisomme skogtrakter
og det vilde vel kreve store anstrengelser å få tatt dem. Men
baronen mener det enkleste vilde være å bruke vinteren, da
urskogen ikke er så igjengrodd, og det er lettere å komme
frem; det vilde ikke være vanskelig da å gjennemsøke de strøk
hvor de har sine tilholls-steder og smuthuller om sommeren,
og en kunde ødelegge deres hytter og proviant-oplag. — I disse
fjellene bor det om vinteren Kinesere som heter sig å være
pelsverks-jegere, men som er Khunkhusenes hjelpesmenn. De
er dyktige gartnerne som dyrker grønsaker og annet for dem
om sommeren. Så fanger de fisk, som tørres og legges op;
forsyninger av vilt samler de også i vinterens løp, så
Khunkhu-sene finner oplag av proviant når de kommer neste vår. Men
hvis alt dette ble ødelagt, vilde tilværelsen der oppe om
sommeren for det meste bli gjort umulig for dem, mente baronen.
Ellers er det ofte vanskelig nok å komme disse folk tillivs,
selv når en treffer på dem. Hvis f. eks. ridende soldater
nærmer sig et skog-holt, hvor det ligger Khunkhuser gjemt bak
buskene, så skyter disse på lang avstann på soldatene med
sine gode Manlicher rifler, og rømmer så in i skogen,
gjemmer rifler og våben, og når soldatene når frem møter de noen
fredelige og uskyldige Kinesere som kommer gående langs
skogveien. Netop nylig ble det tatt noen slike nær Kharbin.
På en av stationene her (Selinkhe) møter vi et uendelig
langt tog med høie godsvogner; det er kolonister som er på
veien tilbake til Ruslann. En regner gjerne at av de
nybyggere som drar ut hit til østen, venner det gjennemsnitlig 10 %
tilbake igjen; ja somme år har det vært mange fler. I disse
godsvognene, som ikke har store bekvemmelighetene, stuves
det ofte mange sammen, og de må inrette sig som de best
kan, med koner og barn; reisen går ikke fort, det går frem
når linjen ikke er optatt av andre hurtigere tog, og de kan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
