- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
288

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Ussúri-lannet, Vladivostók og Khabaróvsk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

288 USSÜRI-LANNET, VLADIVOSTOK OG KHABARÖVSK

Ikke minst interessant var en liten zoologisk have som
var knyttet til utstillingen. Blant annet så jeg der den
verdifulle hjort (Cervus Debovskii, Swinhoe), som på kinesisk heter
khoalo (på koreansk sasjif), som bare fins i strøket omkring
Vladivostok, og hvis horn brukes av Kineserne til livs-eliksir
og betales med høie summer. En lignende hjort, den
såkalte moral-hjort, fins i det sydlige Sibirien, og holles der i
fangenskap for hornenes skyll som, ble det sagt, selges til
Kineserne for priser op til otti kroner for kilogrammet, og et dyr
er verd 900 kr.; men hornet av denne her påstås å være
enda mer verdifullt.

Byens museum ble også besøkt, og der viste kaptein
Ar-seniev mig mange interessante saker fra de forskjellige
in-fødte i disse strøk, som han unner sine reiser har særlig
studert. Jeg så der lange, skinkledde ski, som ble benyttet av
Orotsjerne, og de syntes å være temmelig lik Samojedenes;
men det bruktes ogsaa kortere og bredere ski, lik de
almindelige Tungus-ski, hvor sneen var løs. De var alle kledd med
benskinn av hjort eller elg. Der var ogsaa de forskjellige
former av sleder, hunne-sleder og ren-sleder, fra Orotsjer,
Golder, Giljaker, Tsjuksjer, og Kamtsjadaler. Jeg fant til min
store forbauselse at i mange enkeltheter, — som f. eks. at
meiene er bøiet op bak og er surret sammen med kjelkens
lengde-remmer, hvilket selvsagt gir kjelken øket styrke, —
hadde mange av de østligste former, men derimot ikke de
vestlige, en merkelig likhet med den ski-kjelke som jeg
konstruerte for ferden over Grønlanns Inlanns-is i 1888, og som
siden er blit den siede-form som er anvent på alle
polarekspeditioner. Jeg kan ikke, såvitt jeg skjønner, ha hat noen
kjenskap til disse former dengang; men det er visse ting som
gir sig selv.

I byens havn, nede ved strannen av Amür, fikk jeg
anledning til å gjøre et kort bekjentskap med disse strøks infødte,
Golderne; de lå der med sine lange tre-båter, som de var
kommet fra Ussüri med. Ansiktene så ganske tungusiske ut,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0378.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free