Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Ruslann i østen. Det gule spørsmål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
294
ruslann i østen
for første gang sammen med en hær av lannets overherrer
Mandsju-Kineserne, og overvant dem. Men Kineserne kom
senere mer mansterke tilbake, og kampene ble nu i mange
år ført med vekslende hell av de i antall langt unnerlegne
Kosakker. Den av Russerne befestede station Albasin, ble flere
ganger beleiret av overlegne hærstyrker, engang i 1686 av 5000
mann fotfolk, 3000 ryttere og 40 stykker skyts, mens byen
ble forsvart av noen få hundrede Kosakker.
Det ente med at ved freden i Nértsjinsk, den 9.
september 1689, måtte Russerne gi alle sine erobringer ved Amür
tilbake til Kineserne. Denne freds-slutning er blit kalt for det
mørkeste punkt i det Russiske Rikes historie. Grensen mellem
Ruslann og Kina skulde efter den være „den sig til havet
strekkende fjelkjede" Stanovoi; østgrensen for det kinesiske rike
ble ikke fastslått, men den nuværende russiske
Ussüri-provins ble nærmest opfattet som kinesisk område. Dermed
var Ruslanns fremtrengen i øst lammet for lange tider; og så
viktig det enn måtte være for det østlige Sibirien å skaffe sig
en vei ut til havet, ned ad den mektige Amür, så var det
likevel stengt den vei. De store avstanner med de dårlige
lann-forbinnelser gjorde det umulig å senne strids-krefter sterke
nok til å ta det op med Kineserne. Og noen tilstrekkelig
transport-flåte for å senne tropper sjøveien, hadde Russerne
ikke. Det eneste støttepunkt ved Stille-havet, krigshavnen
Pe-tropavlovsk på Kamtsjatka, var en større del av året stengt av
is, og hadde ingen forbinnelse lanveien.
Det er først i årene omkring 1850 at vi igjen finner Russerne ved
Amür, også denne gang tilfeldig, mest ved en enkelt manns tiltak,
og som det synes tilmed mot de ledende kredses vilje i St.
Petersburg. Det var den 13. august 1850 at den unge russiske
sjø-officer Nevelskij med noen få robåter og en hånfull sjøfolk
nådde Amürs munning og heiste det russiske flag på
stran-nen, omtrent på det sted hvor Nikolåjevsk nu ligger. Ved
den dyktige guvernør Muravijevs kraftige støtte lykkedes det
å få tsaren til å bifalle den unge manns dristige skritt, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
