- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
296

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Ruslann i østen. Det gule spørsmål

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

296

ruslann i østen

Men vanskelighetene er store. For det første er det de
umådelige avstanner. Mellem St. Petersburg, centralstedet for
all russisk administration, og Vladivostok, det fremtidige
bren-punkt for Russernes makt i østen, er det 10,000 km.
jernbanefart, som selv med de hurtigste ekspress-tog tar 9 døgn
Dernest er selve kolonisationen av disse fjerntliggende provinser
i øst forbunnet med store hindringer av forskjellig art.

Ruslanns kolonisation av Amür-lannene begynte med at et
regiment på tre sotnier av Transbaikål-Kosakkene, tatt ut ved
lodkastning, fikk våren 1857 ordre til med familjer å bosette
sig langs Amür. Det var med sorg at de dro avsted til dette
nye, ukjente, og ville lann. På flåter ble de ført nedefter
Amür-elven. De ble fordelt på små boplasser eller stanitsaer
(Kosakk-stationer), gjerne med en 20 til 30 kilometers avstann
mellem hver, langs elven, hvor de skulde dyrke op lannet og
skaffe sig levelige kår. Deres opgave var å beskytte grensen
mot Kina, og besørge post-forbinnelsen mellem Amür-lannet
og Transbaikalien. Det lann de således med ett efter ordre
skulde rydde og dyrke op var for det meste en fulstendig
øde-mark: for en stor del myrlent urskog, og det var bare på
slettene hvor Séja faller ut i Amür, at det var en tettere
bebyggelse av kinesiske Mandsjuer. Med beundringsverdig mot
tok Kosakkene fatt på sit vanskelige nybygger-arbeide, fikk
ryddet skogen, fikk grøftet ut myrene, og fikk skapt aker- og
eng-lann. På den vis blev Amür-kosakk-hæren dannet. Siden
fulgte så litt efter litt i årenes løp en invandring av russiske
bønner.

Efter at lannene ved freden i Aigün, i 1858, var
lovformelig avstått til Ruslann, fikk også noen bataljoner Kosakker
fra Transbaikalien ordre til å bosette sig i Ussüri-dalen, langs
den kinesike grense, fra Amür og nedover mot insjøen Khånka.
Dette var en enda hårdere opgave; det er selvsagt at disse
Kosakk-familjene, med koner og barn, var utsatt for alskens
savn og lidelser unner den lange ferd på tømmerflåter nedover
Amür og så opefter Ussüri, og buskapen led nød, og gikk ofte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0388.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free