Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Ruslann i østen. Det gule spørsmål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
302
ruslann i østen
sjuriet hadde da ikke lenger noen inflydelse der, og de rus
siske myndigheter hadde knapt mer i dette uveisomme lann
Manserne følte sig derfor mere og mere som lannets virkelige
herrer, og hadde fritt spill. Dertil kom at det ble opdaget rike
gull-leier på den russiske side av grensen. I slutten av
sekstiårene skal den kinesiske befolkning ha vært omtrent 40,000
mann. Av dem var omtrent halvparten fastboende, som drev
lanbruk sammen med jagt og fiske,mens de andre forstørstedelen
streifet om, og dannet delvis Khunkhus-bander, som med sine
røverier satte befolkningen i skrekk, eller også var de gull-gravere
og søkere efter sop, horn, og den av Kineserne så høit skattede
rot, sjinseng.1 Manserne utsuget desuten hensynsløst de indfødte,
og gjorde dem ofte helt til sine slaver. Når det gjeller å utsuge
indfødte kan ingen Europeer måle sig med Kineserne. Med sit
fordervelige kinesiske brennevin, khansjin, forgir de dem,
de gir dem også opium, og lokker fra dem deres verdifulle
sobel-skinn og annet pelsverk til spotpris, og gir dem sine
egne varer til høi pris isteden; de sørger for å få dem i så
håbløs gjell til sig at de aldri kan komme løs, men må altid
fange pelsverk for dem. Med sin makt over de infødte får
de dem til å frykte Russerne som fiender, og i Kineserne å
se sine venner og rednings-menn.
1 Sjinseng-roten, på engelsk skrevet ginseng, er det kinesiske
univer-sal-middel som ofte opveies med sin tredobbelte vekt i guld. I 1869 sies
det at en rot betaltes med 5,000 mark; omkr. 1900 betaltes det mindre,
350—400 mark for kilo. Den ekte, mandsjuiske og koreanske sjinseng
stammer fra roten av Panax ginseng, C. A. Meyer (= P. quinquefoleum, Lin.
var. Ginseng, Regel et Maak), som hører hjemme i Korea og det nordlige
Kina, og dyrkes i Japan. Efter den almindelige tro i Kina skal roten ha
mest mulig skikkelse som et menneske for å virke kraftig som legemiddel,
det er noe i likhet med alrunen i middelalderens Europa. Roten hjelper
mot alle sygdommer, mot onde ånder, forlenger livet, ja gjør den som bærer
den udødelig. Hjortehorn og elghorn, bruker Kineserne meget til å lage
medicin og piller av for mange slags sygdommer. Sop („tre ører," »iord
ører") brukes av Kineserne dels tii å spise, dels som medikament. Disse
oplysninger skyller jeg med takk universitets-stipendiat A. Fonahn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
