Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Ruslann i østen. Det gule spørsmål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
de gule arbeideres fortrinn 307
ferdig. Husherren drikker sin kinesiske te, med brød bakt av
mandsjuisk mel, som stammer fra et bakeri drevet av Kinesere.
Så kommer Kinesere og Koreanere og byr frem sine
lanbruks-produkter, egg, grønsaker, frukt fra Shanghai, osv. Boyen
løper til basaren for å hente mongolsk kjøtt, og lage måltidet
istann. Fruen i huset bærer en drakt sydd av en kinesisk
skredder, men husherren hyller sig i sin tsjettsjuntsja, når de
varme dager kommer. På hans gårdsplass arbeider en
Koreaner og hugger ved." Selv senator Ivanitski sier i sin
inbe-retning om forhollene her i østen, at forbudet mot å trekke
arbeidere av den gule race in i lannet, kan muligens være
ønskelig fra et politisk synspunkt, men ikke fra et
statsøkonomisk og lanbruks-synspunkt. „Brutale forholsregler i den
retning kan alene bli gjennemført med skade for
grense-lannenes økonomiske liv," er hans ord.
Det er anført som en av de store økonomiske ulemper ved
de gule arbeidere, at disse sparsomme folk — som kommer om
våren, og om høsten drar tilbake til sine familjer i Korea,
Mandsjuriet, og Kina — har i sommerens løp lagt sig op penger
som de tar med sig, og det blir en ikke ubetydelig kapital som
på den vis går ut av lannet hver høst. Men folk av den
motsatte anskuelse invenner, at de penger de gule arbeidere tar
med sig ut av lannet har lite å si mot den økning av verdier
som de efterlater sig i form av utført arbeide. Ved hjelp av
disse dyktige akerbrukere er store strekninger nytt lann blit
dyrket op, og gammelt akerlann er blit godt bearbeidet, og
lannets avling er øket; livs-kårene blir på den vis bedret,
livs-fornødenhetene blir billigere, og ikke minst: lannets
kapital blir øket i form av nydyrket jord, som i renter gir
avkastning i hvert kommende år. Skal det være håb om i en
noenlunde overskuelig fremtid å få disse grense-lanne så utviklet og
så tett befolket at de kan bli av virkelig verdi for Ruslanns
maktstilling i østen, da kan det bare ske ved å ta de gule
arbeidere til hjelp. Skal en vente på den utvikling som kan
fremmes ved russiske invandrere, og russisk arbeidskraft alene,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
