Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Amúr-lannet og Amúr-banen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
316
amür-lannet og amür-banen
forhollene blit bedre, og nu syntes de på de fleste steder å
være merkelig gode; det var ikke så mange patientene å se på
sykehusene, andre enn dem som var skadet ved ulykker.
Å skaffe arbeidere til banen, hadde sine meget store
vanskeligheter; det ble nemlig bestemt at Kinesere ikke måtte
an-vennes, og da det var få russiske arbeidere å opdrive derute,
måtte de sennes helt fra Ruslann. Men da det meste arbeide
ikke kan fortsettes om vinteren, måtte mengden av folkene
reise bort til Amür-lannet om våren, og venne tilbake til
Ruslann om høsten. Reisen frem og tilbake med toget tar dem
alt i alt omkring tre måneter. Arbeidet begynner gjerne i juni,
og de fleste arbeidere slutter igjen i begynnelsen eller mitten av
oktober, det vil si, de kan arbeide bortimot fire måneter; men
derfra må trekkes de mange dager, da regnværet hindrer det.
Regner en så lønn for arbeiderne i alle de syv måneter som
går fra de reiser fra Ruslann til de kommer tilbake, og desuten
reise-omkostningene, så blir det selvsagt dyrt arbeide som blir
utført på den vis. I de siste tre år skal det være sennt 130,000
russiske arbeidere til østen, og i det ene år 1912 skal det ha
reist omtrent 80,000 arbeidere til Amür-lannet, som arbeidet
for en sum av 30 millioner rubel. Den fordel har jo dette,
at alle disse pengene går ikke ut av lannet som de ellers vilde
gjøre hvis det var kinesiske arbeidere som ble brukt. En ånnen
fordel, mener man, ligger deri, at mange av disse arbeidere
venner ikke tilbake, men får sig tildelt jord, og slår sig ned
der øst som nybyggere. I den officielle beretning heter det at
20 % av arbeiderne kommer med sin familje, og de danner
avant-garden for den efterfølgende kolonisation i disse ubebodde
ødemarker.
En ånnen slags russiske arbeidere, som også er anvent i
stor utstrekning på denne bane, er straff-fanger, som holles i
små fængsels-kolonier på flere steder langs banen. Det skal
være tre soldater for hver ti arbeidere, og bevoktet av dem
drives de ut om morgenen, og føres igjen tilbake til fængslet om
kveilen. De får alle sin dag-lønn, som legges op og betales
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
