Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Amúr-lannet og Amúr-banen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ET GODT MAT-LANN
321
mig å være like god som vor, til trods for at skjønnere jo
påstår at den ikke skal være helt så god. Og så gir
den denne røde kaviaren som har en så herlig farve — som
bleke rubiner. Foruten mange slags fisk er det fullt op av
vilt her i skogene, og av alt dette kom det opdekning, først
kolle retter, det var jo som det skulde være til en sakuska,
men så også varme, og nu mente jeg middagen var begynt,
og spiste derefter. Så ble alt dekket av bordet, og nu var vi
vel færdig. Men så kom suppen in, den gode russiske suppe,
som betegner at nu begynner middagen. Det vi hadde fått før
var bare sakuska, eller smørgås, og så kom det deilig fisk, og
så den ene varme kjøtt-ret med grønsaker efter den ånnen.
Dette gjentok sig hver eneste dag, med denne sakuskaen som
jeg aldrig kunde lære, så lenge jeg reiste i Amür-lannet. Altid
mente jeg middagen var færdig, da den vel skulde til å
begynne. — Så fikk vi vin fra Kaukasien, herlig kakhetisk vin,
med denne vidunderlige dype gyldne lød, så en kan jo bli
beruset bare ved synet. Så var det frukt fra Tasjkend, store
pærer, og fyldige saftige vindruer, som vi fant overalt i
Sibirien, og også her i Amür-lannet. Det må være et vidunderlig
frukt-lann dette Turkestan.
Videre herfra var banen enda ikke såvitt færdig at vi kunde
kjøre med tog, men måtte bruke traller. Fremdeles er det
den samme flate sletten, som overalt er fuktig og myrlent.
Vannet er stillestående, og det er vanskelig å finne drikke-vann;
i brønnene er det vel klart nok, men det lukter av
svovl-vanstoff, selv om en graver fem meter dypt. — Det var mest
åpent gress-lann, men her og der var det også store
bjerke-lunner, med blennende hvite stammer. Det er den „ hvite
bjerk" som vokser, og den bærer sit navn med rette. Til
forskjell fra bjerkene hjemme er den hvit like fra roten og ut
til de ytterste grenene, og den gjør et merkelig lyst intrykk,
særlig nu da løvet er borte. Det virker helt unaturlig, som
noen kunde ha malt dem over med hvit kalk, på samme vis
21 — Nansen.
Onsdag
8. okt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
