Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Amúr-lannet og Amúr-banen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
over lille khingån 325
•
og leve deres liv med dem, og følge dem på deres jagt-ferder.
De er jegere fra fødslen, og vet hvor viltet ferdes. — Men vi
må videre, stadig videre, for å se på bygningen av denne
banen, som snor sin linje gjennem skogen, og skal åpne veien
for den såkalte kultur, den som efterhvert vil rydde ut skoger,
og infødte, og vilt.
Det gikk med fykende fart over den hardfrosne, knudrete
vei, og vi kan ikke klage at vi ikke kommer fort nok frem,
de første 40 minuttene la vi 26 kilometer bak os, trots to
opholl på veien.
Vi er nu på den østlige skråning av det fjell-lann eller
ås-lann, som må regnes for å være en nordlig fortsettelse av
Lille Khingån i Mandsjuriet. Gjennem dette lannet går
jernbanen vestover i en strekning av 150 til 200 km., til den igjen
nærmer sig den store slette på den ånnen side. Det er
nærmest to låve fjell-rygger, en østlig og en vestlig, med et flatere
slette-lann imellem. Det var et vakkert skoglann i denne østre
delen. Blå åser og blå fjell bakom hverandre, rygg efter rygg,
med mørke skog-daler imellem. Det kunde ha megen likhet
med Norge. Nåleskog var det overalt, men på mange steder
var det ceder som dannet skogen, istedenfor gran. Det var
ellers merkelig her, som overalt i Sibirien, hvor sjelden det er
å se en riktig stor skog; det er ofte som det kunde være
ungskog alt sammen; men det er ikke fordi den er hugget, heller
er den vel brent av uvettige mennesker, og det er ikke enne
på alle disse brannene, en ser merker efter dem overalt.
Ellers vokser nu på mange steder her skogen sent også, vinteren
er så hard og snebar. Nu og da var det svære sletter med
myrer, på noen av dem står det lerketrer sprett enkeltvis
bortefter, på andre de hvite bjerkene — de umådelige myrviddene
strekker sig langt nordover bortimot blå åser, og de hvite
bjerkestammene er som et hvitt tåkeslør over myren, unner
den fjerne blåne.
Det går i langsom stigning opefter langs elven Birå, mot
vann-skillet mellem den og den lille elv Khingån, som faller i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
