Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Buréja til Transbaikalien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
334 buréja til transbaikalien
klart at unner slike forholl er ikke bro-bygning lett, og den
må derfor helst foregå om vinteren, da vann-stannen er
jevn, og da desuten frosten tas tilhjelp. En elv med slike
store oversvømmelser og sterk strøm vil selvsagt grave ut
meget, og derfor går den da også ofte gjennem så trange
kløfter høiere op i lannet.
Vi hadde nu nådd så langt at jernbane-linjen vestover var for
en stor del færdig, eller ialfall kunde brukes, og fra Buréja
dro vi med tog et stykke; men så var skinnene enda ikke
lagt på, for det var mangel på dem, og vi måtte igjen med
automobil videre over slettene, til en ny station hvorfra det
var tog. Her skulde vi da si farvel til vore elskverdige verter
fra Buréja, men avskeden i kupeen tegnet til å bli helt høitidelig;
alle ingeniørene var tilstede, og sections-ingeniøren i Buréja,
hr. Alfred Augustovitsj Klare, holt så en tale til mig på tysk,
hvori han sa: at efter å ha reist gjennem Amür-lannet, og sett
bygningen av den nye bane, og sett dette store lann, var jeg
nu kommet til skinne-veien, som uten avbrydelse, med
unta-gelse av et parr broer, vilde føre mig like til Petersburg, og i
den anledning, til minne om min reise, vilde de gjerne opkalle
denne stationen efter mig. Det var en fulstendig
overrumpling, og jeg kunde bare takke dem på det hjerteligste for denne
store og uventede heder. Det var en pen liten station, som
ligger på sletten, mitt i fruktbart og tildels dyrket lann.
Så gikk det igjen videre med toget. Ofte så vi her
hvete-akre så langt øiet rakk. Efter mengden av det skårne korn å
dømme, måtte det være god og fet jord, og dette er da altså
et billede av hvad disse store slettene kan bli til i fremtiden.
Det er efterhvert blit mange lansbyer å se langs veien her;
men det er lange avstanner mellem hver; og ofte må det da
være en seks syv kilometer eller mer fra lansbyene ut til
akrene, og så langt har folkene altså å gå eller kjøre til sit arbeide
om morgenen, og tilbake igjen om kveilen, det synes jo for en
fremmet et meningsløst kraftspille. Men de finner vel kan
henne at det er tryggere i dette lannet å bo sammen enn å bo
Søndag
12 okt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
