- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
340

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Buréja til Transbaikalien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

340

buréja til transbaikalien

elv Never som faller i Amür. Videre går banen gjennem
fjell-lann i noe vekslende høide, til den når grensen av
Trans-baikalien, hvor den stiger enda høiere op.

Skogen er på hele denne strekningen temmelig tynn, og
blir tynnere jo høiere en kommer op. Den består mest av
lerke blannet med meget bjerk, og så her og der en del furu
og noe gran. Skogen er ikke stor, for vinteren er streng,
og det er lite sne, så telen går dypt, og tiner sent, og i de
høiere strøk er jordbunnen evig frosset. I lannet forbi
stationen Gondatti, i vell 300 m.s høide, var ikke skogen større
enn at nåletrerne knapt nok vilde gi telegraf-stolper, og de
sto glissent som vanlig. Høiere op, i 6 og 700 m. høide
over havet ble skogen enda mindre. Den vokser sent, trer
med et tvermål av 20 cm. nær roten kunde være sine 120 år
gamle. — Fjellene var mest låve, bølgende åsrygger, med store
flate strekninger imellem, og vide myrer, ofte uten trer, eller
med lerke eller bjerk som sto sprett enkeltvis bortefter. Her
og der kunde åsene en sjelden gang vise små tilsprang til noen
topper, som stakk litt dristigere op over de lange, rolige,
bølgende linjer. Men mest var det ås bak ås, skogkledde, utover.

Det var merkelig at heller ikke her var det noensteds tegn
å finne til at det hadde vært en is-tid. Fjellene og dal-sidene
hadde ikke de typiske avrunnete, is-skurte former. Rygger
og daler viste omtrent overalt et vann-erodert lanns
profiler. Heller ingensteds var det en skuret, glatt
berg-flate å se. Og så det mest avgjørende: disse høie, skarpe
kammene av sterkt forvitret, hardere fjell (ganger) som
stakk høit over det flate lannet, — de kunde umulig ha holt
sig der hvis det hadde vært en is-tid med breer, som skurte
over grunnen, i noen nær geologisk fortid. Disse fjell-kammene
var ofte forvitret på de merkeligste måter, som tydet på høi
alder.

Om eftermiddagen på veien videre fra Alekséjevsk stoppet
toget med ett mitt på linjen. Hvad var hent? Det var en
ulykke; vi hadde kjørt over en mann. Noen sa at han var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0446.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free