Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Buréja til Transbaikalien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
342 buréja til transbaikalien
og sympatisk ingeniør, som sitter her og taler interessert om
alt muligt. Han er en ganske ung mann, men med helt grått
hår. Doktoren forteller at i 1905, unner revolutionen, hadde
han så godt som strikken om halsen, for å bli hengt i Tarsjkend.
Han bodde i en liten by der, som hadde erklært sig for å være
republikk, og han ble beskylt for å være en av lederne. Han
ble dømt ved krigsrett til døden. Ved bekjentes hjelp slapp
han fra det; men alt han da gjennemlevet, grånet ham før
tiden. Han er nu ingeniør ved banen her, og er en meget
dyktig mann.
Det holler ved en stor station. Derute spankulerer op
og ned en stram fengsels-inspektør, i velpusset uniform, og
blanke skaftestøvler, riktig en sprade, hele tiden i ivrig
samtale. For tre dager siden unkom han som ved et under fra
et jernbane-uhell som hente på en bro her et stykke lenger
frem, hvor toget styrtet ut over.
Det er et ensformig, trist lann vi farer frem gjennem, med
den endeløse glisne skogen av bjerk og lerke bortefter slettene,
og skogen blir mindre efterhvert. — Den store tristhet! — Og
nu siger den in i den lange, kalle, snebare vinteren. Men også
denne tristhet har vel sin skjønhet, — når våren kommer
engang, bjerkene spretter, lerke-trerne kler sig i lyst grønt, å ja
da — men hvor i verden er ikke våren skjøn, med det lyse,
spirende grønne, og de store løfter, om hvad? — Det synes
mig likevel som her mellem disse tusenvis av ranke, hvite
bjerker må våren være enda skjønnere enn annensteds, og gi
enda større løfter, — men som jo aldrig blir holt.
Lange strekninger bortefter står det høie bjerke-stammer,
som er brutt av, alle netop i samme høide, og uten grener.
Er det varmen, da gresset ble svidd av, som har drept dem ? eller
kanske heller den frosne jorbunnen unner dem? Og så har
stormen feid bort de tørre toppene, alle i samme høide. Så kommer
en strekning, hvor alle bjerkene ligger helt over enne, sopt ned
av stormen. Det er om mulig enda mer øde og trist. —
Doktoren forteller at for et parr år siden kjørte han med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
