Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Buréja til Transbaikalien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
344
buréja til transbaikalien
jo ganske forstålig. Hun red forresten først fra Tsjitå
gjennem Mandsjuriet til Vladivostok, og så derfra gjennem
Ussüri-lannet og Amür-lannet, og hele veien gjennem Sibirien og
Ruslann til Petersburg med samme hest. Hun er 36 år, mistet
mann og 4 barn på et år, er forresten halvt Tatar av
avstamning.
Wourtzel er ikke ferdig med sit arbeide, og har enda
meget å avhandle med ingeniør Tregubov, overingeniøren for
tredje sektion, som vi nu snart har lagt bak os. Vi må
derfor vente her utover dagen. Imens tok vi andre en tur til et
opkomme et parr kilometer fra stationen, hvor vannet skal
hentes. Spørsmålet om vann er selvsagt av stor viktighet for
en jernbane; det er jo ikke bare til drikke, men aller mest
til lokomotivene, som jo må skaffes vann med bestemte
mellemrum. Men å finne det her, hvor grunnen er evig
frosset, er ikke så lett. Det var boret flere steder uten å finne
noe; men så kom de over dette opkomme i skogen, som var
et stort funn. Om vinteren fryser det et helt berg av is over slikt
et opkomme; men her ble det nu bygget et tømmerhus over
stedet, som opvarmes for å hindre vannet fra å fryse, og det
samles i en beholler. Opkommets temperatur er omkring
-f- 1° C. sommer og vinter, og det gir 300 kubikmeter vann
i døgnet. Fra dette sted i skogen skal det nu legges en
rørledning til stationen, som beskyttes med torv og jord mot å
fryse, trods den omgivende, evig frosne jordbunr. Når vannet
er i stadig bevegelse skulde det ikke rekke å bli avkjølet så
det fryser, mener ingeniøren, selv om det ikke blir opvarmet.
Men det synes jeg nu må være litt vovelig. Fra hvad dybde
dette vannet kommer, er mig enda en gåte. Ingeniøren sier
det kommer fra et sted omtrent 5 kilometer borte. Det må
jo vel komme fra høiere liggende steder i nærheten, og være
sommer-vann som med sin opsugede varme samler sig nede
i jorden, hvor det ikke rekker å bli kjølet av til frysepunktet
i vinterens løp; men merkelig er det, for ellers bunn-fryser jo
Onsdag
15. okt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
