Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX. Hjemover gjennem Sibirien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
360
hjemover gjennem sibirien
som en rik gull-mine-eier hadde bygget for sig selv, vel fordi
han ikke visste hvad han skulde gjøre med sine penger. Men
det er så stort at da han døde var det ingen som kunde bo i
det, og nu er hele palasset med all dets prakt gått over til å
bli et boktrykkeri. Efter at vi hadde fått en hyggelig middag
hos overingeniør Beer, og hans elskværdige familie, var det
møte i det geografiske selskap om kveilen, hvor jeg holt
foredrag om reisen til Jenisei. Også her var det stor interesse
for utviklingen av denne sjøvei, som jo vanskelig kan få noe
betydning netop for denne by. Der var megen elskværdighet,
og jeg fikk diplom og en praktfull gave til minne om dette
besøk i byen, og om dens sten-industri. Ophollet ente med at vi ble
ført til den vakre opera, og fikk høre første akt av Tsjaikovskis
„Spar-dam". Men så gikk toget kl. 8.49 om aftenen, og vi
måtte desværre bryte av, og fikk ikke høre mer av den
deilige musikk.
Så er vi da over Urål, og er kommet tilbake til Europa.
Om morgenen kom vi til Perm, og gikk over Kama, hvor det
var sterk is-dannelse. „Drivisen" på Kama minnet ikke lite
om den nydannete isen, den såkalte pannekake-isen, oppe i
Is-havet. Det ser vinterlig ut. Et bakket lann med meget
gran-skog, mellem jorder og skigarer; er temmelig likt Norge,
bare sledene har ånnen form, med sine høit ophøide meier
foran. Husene er det også en litt ånnen sving på som ikke er
helt norsk, og så naturligvis disse høi-stakkene som står ute
her overalt, og ikke en høi-låve å øine, enda det er tømmer
nok å bygge av. Vinteren er alt begynt, men enda er jo ikke
snedekket så tykt, bare noen tommer, men likevel nok til
siedeføre.
Bortimot midnatt kom vi til Vjatka, som er et kjent
mitt-punkt for bønnenes husflid med tre-saker. Det er lerkelig
hvad de kan gjøre ut av bjerke-ved, og bjerke-never, og så for
slike rene spott-priser. Det var et stort utvalg av det i en bod
på stationen. Det er i det hele et driftig, og frisinnet
folkeslag i Vjatka guvernementet, likesom også i Perm. Det er
Lørdag
25. okt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
