- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
383

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tillegg. Seilasen gjennem Kara-havet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

isens utbredelse

383

Vi finner at is-årene har vært gruppert om de år hvor kurven
viser de laveste gjennemsnits-temperaturer, som f. eks. i 1888,
1895, 1902, og 1903, 1912; eller også er det i år da det har
vært forholsvis lav temperatur flere år i trekk, som i 1883 og
1884; 1903 måtte ventes å være særlig ugunstig, fordi det selv
var et forholsvis kolt år, og det kom efter det sjelden kolle
1902. På den ånnen side intreffer de åpne år i utpreget grad
i de tider da kurven viser de høieste temperaturer, som i 1887,
1890, 1894, 1896 og 1897, men især i 1900 og 1901, og i
1904. En untagelse synes det å ha vært i 1907, da det var
noe is, uaktet det var et meget varmt år. Men meget is
kan det ikke ha vært, ialfall ikke i slutten av august, for
både en norsk selfanger, og det russiske fangst-skib „Foka"
seilte da gjennem Kara-havet og fant isfritt farvann.

Stort bedre overensstemmelse enn dette kunde en vel ikke
vente, og det synes som vi må ha rett til å tro at det er en
sammenheng mellem vekslingene i is-mengden i Kara-havet
om høsten, og vekslingene i disse strøks midlere
luft-temperatur den foregående vinter og vår. Men er dette riktig, så må
en altså på forhånn kunne danne sig en tålig sikker mening
om hvordan is-forhollene og betingelsene for skibsfarten den
vei vil bli til høsten, når en om våren eller på forsommeren
kan få vite hvordan vinteren og våren har vært i det strøk,
eller f. eks. ved Obdorsk. — Vistnok har også temperaturen
om sommeren, som vi har sett, betydning for isens smeltning,
men alt om våren måtte en likevel i de fleste år kunne danne
sig en omtrentlig mening om hvordan forhollene vil bli. Dette
kan få stort verd for denne skibsfart i fremtiden.

Men muligheten for fremkomst i et farvann som dette er
selvsagt ikke bare avhengig av isens mengde, men også av
dens utbredelse og fordeling i havet, og i så måte er vinnenes
retning og styrke, og vannets bevegelser av stor viktighet. Selv
om det en sommer ikke er særlig meget is, kan ugunstig vinn
føre den, f. eks. ned mot stredene — Kara-porten og Jugor-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0503.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free