- Project Runeberg -  Læren om de saakaldte kunstige gjødningsstoffer : deres fremstilling, sammensætning, egenskaber og virkning /
73

(1907) [MARC] Author: John Sebelien
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

73
iif tiere Experimentatorer, navnlig al Franskmanden Muntz 1), at
Kulturplanterne virkelig formaar at ernære sig al Ammoniaksalte,
«den at disse først omdannes til Salpetersyre, men sem Regel sker
dette neppe. Væsentlig ved Boussingaults Forsøg, der senere har
faaet alsidig Bekræftelse al de fleste Agrikulturkemikere og Plante
fysiologer, der har undersøgt dette Spørgsmaal, maa det ansees for
godtgjort, at Planterne som Regel meget lettere forsyner sig med
Kvælstoffet, naar det foreligger som Nitrat, end naar det er i Form
af Ammoniak.
Imidlertid vil det i Jorden absorberede Ammoniak under Ind
virkning af de saagodtsom overalt i Jorden tilstedeværende Nitrifi
kationsorganismer med større eller mindre Hurtighed omdannes til
Nitrat, i hvilken Form det, som nævnt i forrige Afsnit, dels er
lettilgjængeligt for Planterne, dels ogsaa let udsat for Udvaskning
og Tab. Da denne Nitrifikation ofte foregaar hurtigt, navnlig i
lette Jorder og i varme A årstider, bør man ikke altfor sorgløst
stole paa Ammoniakens Forbliven i Jorden. Drænvandsundersøgel
serne saavel fra Rothamsted som fra Orignon viser store Mængder
af Salpetersyre i Vinterdrænvandet efter Høstgjødsling med Am
moniaksalt 2).
Derfor tilraader ogsaa Wagner i den senere Tid 3) ikke at
gjødsle med Ammoniaksalt umiddelbart Jfør Saaningen, og om det
bruges til Høstsæd, bør man heller ikke al dette Gjødningsstof,
ligesaa lidt som al Salpeteret, give hele Mængden paa en Gang.
men kun saa meget, som Planterne kan optage og bearbeide før
Vinterkuldens Indtræden.
Selv som Overgjødslingsmiddel vil svovlsurt Ammoniak kunne
benyttes med omtrent samme Virkning som Chilisalpeter, naar
Fugtighedsforholdene og Jordens Nitrifikationsevne er gunstige,
<l. v. s. navnlig paa lette Jordarter.
Der foreligger i den landbrugsvidenskabelige Literatur et be
tydeligt Materiale til Bedømmelse al Forholdet mellem Ammo
niakens og Salpeterets Virkningsevne som Gjødningsmiddel.
l) Journal (Tagriculture pratique 1889. T. 11. P. 671. Biedermanns Cen-
tralblatt. 19. 1890. S. 81.
2 Lawes, Gilbert and Warington : On the amount and composition of the
ram and drainage waters collected at Rothamsted ; from the Journ. of
the royal agricult. society of England 1881—82. — R. Warington: Å con-
tribution to the study of well waters; Journal of the chemical society
1887. — Déhérain: Traité de chimie agricole. 2. éd. Paris 1902. S. 582.
3) Wagner: Anwendung ktinstliche Dungenmittel. Berlin 1901. 8. 119.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:49:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gjodning/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free