Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rig med fru Selmer. Ut fra halvmørket kom
Reimers. Plutselig.
«At De orker å tale så lenge med denne
herre.»
Reimers gav ham de øine han fortjente. Han
kom styrtende inn i foyeren. Og fortalte det.
«Hvad er det med dig? Du ter dig som et
fortumlet fruentimmer,» sa Gundersen.
«Dette er det største øieblikk i ditt liv,» sa
Hans Brun. «En mann har vært skinnsyk på
dig.»
«Mitt liv? Hvad vet dere om mitt liv?»
En stemme fra Buchers værelse:
«Ditt livs aften, kjære Schanche.»
Schanche smelte døren igjen.
Fru Selmer blev enten rasende eller måtte
le av Reimers, det gale menneske. Men hun
tålte det. Å bli slik tilbedt er jo ikke alle gitt.
Disse mange optrin var lengst gått gjennem
smilets land og inn i latterens. Selmer og Rei«
mers satt og puslet sammen hver dag i pausene
på prøvene oppe på «Punsjesalen», restaurasjo*
nen i første rad. Bakerst. Riktig hyggelig hadde
de det der. Hver dag trettet de om hvem som
skulde spandere. Reimers vant med velde. De
fleste ganger. Den kvelden vi var sammen var
Selmer innehaver av all jordisk salighet.
Senere på natten nærmet han sig sin teolog«
iske løpebane — som Molstad. Han satt uten
ord med et intetsigende alvor og lot vår jor«
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
