Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Det var glimrende morsomt å treffe kong
Oscar.»
Jeg takket ham. Og gikk. Ikke mange i mitt
liv har jeg truffet som kunde gjøre et umiddel«
bart varmere og menneskeligere inntrykk enn
kong Oscar.
«Sigurds Hjemkomst» blev så opført. Jeg vil
foreløbig nøie mig med å citere teaterjournalen.
«Ikke utsolgt. Utrolig men sant. Ved
teppets fall tilslutt en vedvarende applaus, så
den tvang regissøren til å komme frem takken«
de publikum for dets tilslutning, lovende at den
bevisste hyldest skulde bli dikteren meddelt.»
Efter «hjemkomsten» kom ingen nyheter mer.
Jeg så «Ambrosius» med Hammer. Han var
som en lyrisk melodi. De urgamle travere kom
frem til rampen. «Reisen til Kina», «Gjenbo«
erne, «Gardinprekenen» o. s. v.
Johannes Brun hadde hvert år en benefise.
Andre bare hvert tredje. Alt slikt avskaffet jeg
på Nationalteatret. Frasett femogtyve års da«
gen. Til Bruns benefise fikk vi «Soldaterløier»
og «Michel Perin» — Johannes Bruns rolle i
det siste stykke hadde megen menneskelig verdi
slik han spilte det. «Våre koner» for Reimers.
Og for fru Hansson. «I Avtagende» med Olaf
Hansson som gjest. Det siste likte ikke perso«
nalet, for de likte ikke ham. Striden om hans
engagement kom siden. Johannes hadde ut«
solgt. Ingen annen. Og det utroligste som jour«
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
