Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skuespillkunst. Hans Turman koset sig og be«
gav sig frydefullt inn i sin professorale løierlig*
het. Parelius fylte stuen med sin personlighet.
Jeg sa engang til vår egen Tygesen på Aule*
stad da han raste som mest under svarte skyer
over noe som burde hatt en bedre skjebne:
«Far fortjente å ha Malla Parelius uforferdet
over sig.»
Da lo han og ropte:
«Ja, hun hadde klart mig.»
Og han var helt sig selv igjen med sol og alt
tilbehør.
Tygesen på scenen — enten han var tilstede
eller ikke — var over hennes Malla. I fantasi
og virkelighet. Og tvang henne ut av all hen*
nes jevne godlikelighet. Og bråkastet henne fra
den ene sinnsbevegelse inni den annen, så hun
tilslutt syntes synd i Karen. Og sig selv. Og
alt levende omkring det «asen» Tygesen.
«— — — Enten pokker det er hans fantasi
som biter eller han selv. Like vondt gjør det.»
Jeg skal si der stod et gufsens vær av henne
da hun satte kursen rett imot Tygesen i det
store opgjør i første akt. Fru Wolf som Karen
var et charmerende stykke kvinnemenneske.
Der var angst over henne i siste akt. Men hen*
nes fantasi rakk ikke helt inn i den redsel dikt*
ningen forlangte. Så var det Alma Bosse som
Ane. Jeg må først slå fast at alle mine Aner
i Norge, Sverige og Danmark virket utmerket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
