Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og hadde megen suksess. Også Ane i Wien,
hvor jeg satte det i scene, fikk sterk anerkjen*
neise. Rollen er jo uforlignelig.
«Den lager sig sjøl,» sa de. Men det gjør in»
gen rolle. Den må nok fylles med fantasi den
med. Og den hadde Alma Bosse til den rollen
som få. Der var noe over hennes hele person
som virket ustanselig latterlig. Hennes løierlige
opsyn helt ut i nesetippen med de faste for*
skremte øinene på vakt mot det menneske hun
stadig var redd og forbauset over. Et ufattelig
problem for henne. Vettløs skremmende. Helt
inn i det overnaturlige. Hun sier til Helga:
«–-Huset er avlåst og stengt om natta.
Så kommer’n klokka 12 og går rundt i gangene
her, ner i kjellerne, op trappene inn i stuene.
Hva —? Jeg skulde kanskje ikke kjenne’n på
fotlaget? Han som har fotefar og går dob*
belt?»
Replikkene datt ut av henne. Umiddelbart
og gripende morsomt. Siden, da hun hadde spilt
den meget ofte, virket hun mere bevisst i sin
komikk. En fare for mangen en scenekunstner
som spiller en rolle i det uendelige. Birgit Rø*
mer — fru Hansson — var klok. Utmerket i
replikken. Som alltid. Men ikke den reisning
og friskhet som Birgit bør ha. Hanssons maler
var treffsikker i det han sa og overlegen i sin
optreden. Men erotisk virket han ikke. Ham*
mer burde hatt den. Andre opgaver hindret det.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
