- Project Runeberg -  Det gamle teater : kunsten og menneskene /
196

(1937) [MARC] Author: Bjørn Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ikke sittet her i all godmodighet — og feiret vår
egen begravelse.»

«Amen,» sa Klausen så grandgivelig efter pa*
stor Sven Brun, så ingen høitidelighet mere
kunde komme op.

Vi fikk kunstnerisk sett megen glede av
Hansson. Han var ofte ertende, sarkastisk mot
de eldre. Rett pågående. Mest for moro skyld.
Han hadde det med rier. En av dem tok til*
sprang mot mig. I et brev. Jeg husker ikke
grunnen. Hammer fikk tak i det. Og kort ef=
ter kom der en deputasjon fra hele personalet
til mig med en gave. En vakker sølvkanne. En
adresse var underskrevet av allesammen som
sluttet med de ordene at jeg hadde deres fulle
tillit, og de vilde anse det skjebnesvangert om
jeg forlot teatret. Johannes Brun skrev ikke på.
Men han sa til mig:

«Jeg skriver ikke under nogenting. Ikke en*
gang en kontrakt. Men jeg holder stilltiende
det jeg ikke har lovet. Også til dig.»

«Fruentimmerskolen» gikk med Ragna Ryn=
ning. Hun gjorde igjen stor lykke. Hun var
meget inntagende. Yndefull fornøielig. Og så
praktfull ut.

*



Ved siden av alt vi sa og gjorde og tenkte
lå den politiske storsjøen og veltet sine bølger

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:00:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gmleteat/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free