Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det var utrolig hvad vi fikk opført. Det var
som det gjaldt livet.
«En cirkushest får da til visse tider stå på
stallen og ete. Jeg har en følelse at vi alltid
er på arenaen dag og natt,» sa Reimers.
Kiellands «Tre par» fikk en god mottagelse.
Tilslutt demonstrasjon. Leverop for ham i an»
ledning den diktergasjen han ikke fikk. Vi gav
også «Julius Cæsar» av Shakespeare. Det var
et veldig løft. Jeg har ikke på følelsen at sær*
lig mange utenfor teatret forstod det. Alle la
sig i selen. Og alle gledet sig over arbeidet. Det
gikk 13 ganger. Kort efter «Rosmersholm». Jeg
skal si at Reimers i Brendel var glimrende. Som
skrevet for ham. Olaf Hansson utmerket i rek*
tor Kroll og Hammer fin og følsom i Rosmer.
Frøken Parelius som fru Helseth hadde den
fantasi og undrende uhygge over sitt spill som
gjorde at vi formelig s å de «hvite hestene».
Eventyret omkring gården.
«Fia er ikke god,» sa fru Gundersen på en
prøve til mig i parkett. «Der er ingen dobbelt*
bunn i henne. Der er grunt vann der hun svøm*
mer.»
De ordene brukte hun. Hun hadde øine til
å se og gi uttrykk for det hun så. Hun
hadde kunnet sette iscene. Jeg for*
talte fru Gundersen at Fia hadde skrevet til
Ibsen om stykket og nok bedt om rollen. Og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
