Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med fra første stund teatret blev åpnet. Den*
gang bare sammen med danske. Far fortalte
meget morsomt og ofte med beundring om dem.
Ikke minst om Jørgensen og hans store
personlighet. Som bakgrunn under prologen var
«Bryllupet i Hardanger».
Jeg glemmer ikke Isachsen stående i kulissen
sammen med Schanche under prologen. Isach*
sen gren på nesen over at «en dansker» skulde
ha den ære å si den frem den aften.
Schanche drog ivei på inmari bergensk:
«Det må da være måte på norsk surhet,» sa
han. «I femti år har han gitt oss sin utmerkede
kunst. Tatt det som det falt sig i våre usselige
forhold. Er også norsk borger i dette herlige
landet. Hvad fanden skal man gjøre mere for
å få lov til å være likeberettiget med herr Isach*
sen?»
Dette sa han sortklædd med kårde som Er«
skin. Isachsen, Lethington, tok imot Schanches
raseri på Norges vegne. Og herr Bjørnson, den
sørgmodige italienske Rizzio, var en munter til»
hører. Temmelig irritabel sa Schanche plutselig:
«Alle skulde vi ha vært inne og klappet til
herr Nielsen.»
«Ja,» svarte jeg. «Som norske kamerater.
Men ikke som menn fra Skottland med dron*
ning og damer.»
«Jeg innrømmer,» sa Isachsen langsomt og
sikker i replikken på sitt slepne norsk, «at vår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
