Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
var han til å begynne med temmelig storaktig.
Det tok umulige og for oss utekkelige former.
«Tåler du dette?» sa Schanche.
«Nei, jeg skal si ham min mening,» svarte
jeg.
«Gjør det endelig på åpen scene, så vi alle
har glede av det,» svarte Schanche forhippen
på et opgjør.
Da han sa noget til en bemerkning fra mig
på en måte jeg ikke var vant til eller tok imot,
reiste jeg mig, gikk langsomt like inn på ham
så ham ganske nær rett i øinene og sa stillferdig:
«Hvis De her ikke opgir å optre som Gar»
mann i Bergen, så bør De straks reise dit De er
vant til å breie Dem. Og aldri mere tenke på
oss her. Jeg vet at teaterchefen vilde være enig
med mig.»
Siden da blev han en annen. Og aldri hadde
vi efterpå grunn til å beklage oss over ham. At
han raste som så mangen en scenekunstner i
alle land bak kulissene og i foyeren og andre
steder over de styrende ved teatret, var bare
som løst krutt å regne for.
Dengang jeg stod som chef for Nationalteat»
ret i vår store foyer på dets 25 års dag sammen
med kunstnerne og styrelse og mange andre, sa
jeg til personalet omtrent slik:
«Jeg vet at dere ofte skjeller mig ut — som
alle ved et teater i hele verden. Gjør bare det.
Det letter, og dere blir dobbelt mobile når det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
