Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1 i g. Ingen glemte det som kjente ham. Alle
ved teatret anerkjente det. Da jeg var teater*
chef ved Nationalteatret, gikk jeg hver uke
op til ham og fortalte ham om alt mulig. Så
han ikke skulde ha den følelsen at han var helt
utenfor.
Jeg gjentar at noe lysere blev det for oss.
Inntektene steg. Vårt iherdige slit som jeg ikke
opgav, fikk sin jordiske lønn. Men vi hadde
uhyret efter oss dag og natt: Teaterkassen.
En uendelig rad av stykker rykker frem. Det
er som et optog. Det patetiske store alvor. Da*
gens bitre smerte. Jubel og morskap. Hver har
sin musikk. Det er som det toner og synger.
Jeg hører — jeg ser og føler som den gangen
i de unge dagene. Og jeg er glad at jeg enda
kan det. Og ansiktene lyser, smiler og gråter
efter som kunsten hadde tak i dem. Og tok ut
av deres sjel det den trengte.
Efter premierene hadde vi i det hele og store
sjelden en så sprudlende presse at den egget
folk til å sette farten op for å nå til kassen før
det var for sent.
En særlig favoritt hadde de fleste av skue*
spillerne. Uten å ville fornærme noen. Det
var redaktøren og kritikeren LarsHolst. I
Dagbladet. Han forstod i sitt innerste sensible
vesen scenens kunst. Han elsket teatret. Han
var ingen forfengelig mann. Nød ikke sig selv
i sine stilistiske påfund mere enn det han skrev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
