Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gulltransporten - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Over hele Gudbrandsdalen var det en folkereisning
mut tvskerne, gutter på 15 år og syt ti åringer hadde
bundet nasjonalfargene om armen og drømte om
makeløse skudd mot bombeflyene som drønnet tner oss.
Allikevel var det. med en sann smerte jeg så på alle
ansiktene i det toget som lok oss nedover; de hadde
ikke villet denne krigen, de hadde ikke det fjerneste
ansvaret for den; fåmælte brakte de med seg’ en
atmosfære av dalens liv: vennlige ord til mennesker eller
til besten i stallens gode. luktende mørke. Hvor
buim-sjofel og foraktelig var ikke den raseløse statsmannen
nede i Berlin som skrikende ville tvinge sin vilje inn
på disse milde, venlige mennene og som med sine
mekaniske dødsfiksheter aldri kunne begripe dem, bare
drepe dem. Yt ble en slags soldater på fem minutter.
Ingen spurte oss etter navn eller matrikkel nummer
(vtm ble ikke skrevet opp så letige krigen varte), vi
iikk springe inn i depotene og ta hva vi kunne bruke,
geværer og noen uniformsplagg, og i fykende fart
vat-vi underveis Lil gårdene hvor vi skulle holde til denne
natten. Meste morgen var det alarm, fallskjerm s tropper
var rappor ten nordpå, vi hoppet på bilene og tikk
beskjed om å latie mens vi suste bor tover bygdeveiene,
id eve på bilen hadde ikke talt i gevær på tyve år og
det hadde unektelig en slags spenning å kjenne
bøssc-Ippene danse rundt tinningene på en i de krappe
svingene, mens ladningsgrep ble foretatt undrende og i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
