Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gulltransporten - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Denne mørkn ende sommernatten ute på storhavet
hadde sine interessante virkemidler for rien som stod
ved rekken fortapt i slike tanker: Sjøfugler trakk sin
per iskop fure bor tov er sjøen, og en gang skjøt en hval
opp et stykke borte. Yred midnatt var det nyheter i
radioen fra England, Vi hørte da at engkilderne hadde
reist også fra Namsos: del betydde formodentlig at det
ikke fan tes et engelsk skip på disse kanter. Og hvis
vi så et skip, behøv de det på ingen inåte være engelsk.
Vi oppga tanken på å signalere hvis vi så noe
krigs-fartøy (vi hadde med os s lommelykt for å kunne blunke
S.O.S. og to flagg så vi kunne heise «N.C,»:
øyeblikkelig hjelp). Vi bestemte oss for å gå straks inn til
Sauøy, hvor de andre etter avtalen skulle være klokken
fire denne morgenen. Da vi kom dit inn, var ingen
skøyter kommet. Vi ventet til ut på dagen, og begynte å bl i
engstelige. Gullskøytene kunne være bl i tt bombet, det
kunne også tenkes at tyskerne hadde slengt ned
fall-sk jernns trop per (el par dager etter ble øyene besatt med
250 tyske soldater). Vi fant ut at jeg likk gå innover
med en liten motorbåt og se etter dem, mens Glcditseh
ble igjen med skøyten der ute hvis de andre skulle
komme.
Nqeti limer etter fant jeg Haslund inne på oya, i en
ny havn. Han hadde bestemt seg til å oppløse hele
ekspedisjonen. Vi målte regne med at tyskerne var
nordover langs kysten, og vår c ha nse var å snikc oss
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
