Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I konvoi over Nord-Atlanteren - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i konvoi ovnn nordtAtlanteren
mørke industribyer på flytning; et slagskip raget som
et Eiffeltårit opp over fabrikkene.
Noen ganger ble vi stanset av krigsskip: Hvem var
vi? Vi heiste kjenningssignalene, og skipet blinket:
W A Y, god tur, og vi svarte O V F, takk for det,
Gjcnnoin nord lys bøl ger og snøstorm og stille
mor-ildnet ter var vi nå kommet langt vestover; vi hørte ikke
lenger Rosum på kvelden, men på blanke ener
middagen, og «gnisten» satt ikke len ger og røkte i
lusekofte, men i singlet. Plutselig var vi ute i
Golfstrøm-men, cn blå sommer strøk mildt omkring skipet, brun
Florida-iang drev forbi skutesiden, loggen var tung å
dia inn. Små manet er, «portugisere» eller
«bidevind-seilere* styrte av gårde med skt halvmåneformede hvile
seil: de lignet fallskjerm tropper fra en alvekrig i drift
på havet. Overalt på dekket sprang det opp k le I i ner,
hvor det dinglet vakkert ny vaske de underben klxr,
lysende i solen. Vi nærmet oss land.
En morgen var jeg oppe ved firetiden for å være
på dekk når den amerikanske kysten steg opp av havet,
og ut på formiddagen så jeg måkene — som vi endeløst
lengc hadde sett mot det øde romniet — kaste sine store
glidende skygger, som blaff av mørke, mot mur flatene
av Manhattans skyskrapere.
fl — frrkg. KitLgert
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
