Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et norsk skip kommer i havn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
brutal i Le te ii og terrorens katteaktige lunefullhel,
forteller våre sjøfolk noe an net om mennesket, dets
stillfarende styrke, dets rolige mot.
Nå koin skipet, med lange smekre linjer, og det
norske flagget, sunt og sterkt, blussende mot den grå
havneluften. Skipperen stod på broen, f prst est yr mann
klar med trossen, stuerten i hvit trøye hang ved rekken
sammen med et par av motormcuncnc, båtsen gikk over
dekket likesom tassende på tøfler. De li ad de vunnet
ennå en gang.
Jeg kjente litt til folkene her ombord, for jeg hadde
nylig vært med dcite skipet en tur over Atlanterhavet,
og en lærer mennesker bedre å kjenne ute på sjøen,
hvor der er en slags stillhet, enn i havn med landjordens
uryddighet rundt seg.
En kveld stod jeg og snakket med utkiken forut.
Det var nordlys, strålene tegnet opp fosforbleke
skyskrapere på himmelen; stjernene i horisonten hr ente
med et parafingtdt skjter.
«Det bl ir fint vær i morgen,» sa matrosen — «lave
stjerner, hpye seil,* Vi r ar så langt vestpå, at vi hadde
råd til ä være tilfreds med været. Ellers er pent vær på
Atlanterhavet t dag tykk tåke og høy sjø — usiktbart for
u-batene.
Vi kom i snakk om den dagen vi så fram til — den
undertiden nære, undertiden merkelig fjerne dagen da
frihetskampen for Norge igjen skal begynne, Matrosen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
