Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - To norske sjøfolk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jeg tenkte på ham da jeg et par dager senere gikk
på dekket i snobyger omtrent der hvor skipet hans var
torpedert noen uker før. Det var surt å gå, varmt kledd,
en time på dekket.; men lian hadde drevet omkring på
en flåte i 11 døgn, f et kvart tusen timer, med en
isnende himmel klint gjennom søkkvåte klær inn til
kroppen. Noen kjeks og ferskvann var det som kunne
forbrenne til varme til ham, til en liten gnist av blod
og liv mot det overmektige ødet som stod mot flåten
dag og natt. Jeg tenkte på hva mennesker kan klare,
og hvem av oss som kan klare det.
Det inntrykket som fulgte rneg al I tid siden av denne
unge matrosen, var haus usedvanlige harmoni. Det var
en vennlig, urokkelig likevekt over ham og alt han sa.
Han må ha betraktet seg selv som det normale, og den
situasjonen lian var kommet opp ir alene på en flåte
i Nord-Atlanteren, som noe absurd og forbigående.
Han fikk etter beste skjønn prøve på å sette tingene
på plass.
Som den systematiker han var, krøp han meste de len
av tiden omkring på Flåten for å hoklc blodomløpet i
gang. Men det som fylte meg med ærefrykt, var at han
etter frysende, gjennomvåte netter hadde viljekraft
nok til å ta klærne av seg for å tørke dem, når det
var li tt blek sol over havet. Det var i de første
dagene av mårs. Da han ble fisket opp, var han stygt
medtatt; etter hva sykepleiersken fortalte skulle han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
